Barn som har opplevd vanskelige ting trenger trygghet, gode relasjoner og hjelp til å regulere følelser, impulser og atferd. RVTS Sørs nye spaltist, Dr. Howard Bath forklarer her hvordan vi kan tilrettelegge for dette.
– Vi vet at barn som har opplevd mange ting som har gått galt i livet har spesielle behov som andre barn ikke pleier å ha i samme grad, forteller Bath til RVTS Sør.
Han er kjent for modellen «De tre pilarene»: Trygghet, forbindelser og følelsesregulering, for barn som har hatt mange vanskelige opplevelser i livet. I 2020 vil Bath presentere flere aspekter ved en utvidet traumeforståelse, gjennom filmer og spalter her på RVTS Sør.
Selv om Bath er psykolog er han særlig opptatt av det som skjer utenfor terapirommet i de andre 23 timene. Det er når barnet er sammen med andre at påvirkningen er størst. Det som skjer i hverdagen vil ha langt større effekt på barnets utvikling og mestring enn den støtten og hjelpen det kan få i terapi.
Derfor er alle voksne i barnets hverdag svært viktige for dets utvikling og funksjonsnivå. Alle viktige voksne – både foreldre, fosterforeldre, barnehageassistenter, lærere, trenere – har en rolle å spille med å sikre at barnet blir støttet opp av disse tre pilarene.
Første pilar: Trygghet
Den første pilaren er trygghet.
Hvis barn har hatt mange vanskelige opplevelser hjemme når de var veldig små, så kan det hende at de ikke føler seg trygge. En del barn i barnevernet, for eksempel, er der på grunn av skade som er påført dem.
Howard Bath
– Etter en liten stund føler de seg ikke trygge hjemme, de føler seg ikke trygge noen steder. Så det å føle seg trygg er en av de viktigste tingene de trenger, og en av de tingene vi må fokusere på med disse barna.
Bath deler trygghetsbegrepet inn i fire elementer.
1. Fysisk trygghet.
Mennesker som har opplevd traumatiske hendelser som vold eller overgrep, kan finne det ubehagelig i visse situasjoner og omgivelser. Selv om stedet fysisk sett er trygt, kan det oppleves som utrygt på grunn av tidligere erfaringer. Det å føle på denne utryggheten – å være i en konstant beredskap – kan være både utmattende og ubehagelig, og det hemmer oss fra å være tilstede i livet. Når vi klarer å legge til rette for barns behov for trygghet, legger vi til rette for videre utvikling og læring.
2. Relasjonell trygghet
Barn som har erfart manglende eller problematisk tilknytning med andre vil ta disse erfaringene med seg inn i nye relasjoner. Noen har opplevd voksne som har vært ustabile, skremmende, voldelige, høylytte, eller neglisjerende og fraværende. Noen barn har opplevd mange brudd, brå og uforutsigbare endringer. Når vi møter et barn som strever med den relasjonelle tryggheten, må vi som ansvarlige voksne finne løsninger som bidrar til relasjonell trygghet.
3. Emosjonell trygghet
Noen barn har reaksjonsmønstre som kan virke irrasjonelle, overdramatiske, uforutsigbare og forstyrrende. Bath sier at slike reaksjoner kan forstås som «smerteuttrykk». Reaksjonene kommer av at barnet opplever «indre kaos» av følelser. De løper løpsk, trykket er så sterkt at det oppleves som smerte, og da er fornuften ikke lenger tilgjengelig.
Emosjonell trygghet innebærer å ha minst én voksen som kommer barnets følelsesmessige behov i møte. En som støtter ubetinget, som klarer å se bakenfor handlingene og som tror at barnet gjør så godt det kan. Som forstår at det må være noe som kommer i veien for barnet som reagerer med uheldige følelsesuttrykk, at det ikke er et forsøk på manipulasjon, men et uttrykk for utrygghet. Det barnet trenger, er voksne som klarer å hjelpe med å regulere de vonde følelsene, slik at man kan slippe å miste ansikt hele tiden. Da blir det litt mindre vondt for den det gjelder, og det blir mye bedre for omgivelsene.
4. Kulturell trygghet
Kultur kan være uttrykk for hvilken atferd som betraktes som normal eller representativ i et gitt miljø. For barn er det viktig å være som de andre og føle seg som en del av flokken. Derfor trenger de voksne som klarer å få dem til å føle seg inkludert, til tross for at de skiller seg ut kulturelt sett.
Andre pilar: Forbindelser
Den andre pilaren handler om gode forbindelser. I denne sammenhengen innebærer det både at barn og unge opplever gode menneskemøter i hverdagen, og at forholdene til andre mennesker holder over tid.
Mange av disse barna føler seg frakoblet, spesielt fra omsorgspersoner og andre voksne. Men de føler seg også noen ganger frakoblet sine jevnaldrende, fra skolen, og fra trossamfunnet. De har denne sterke følelsen av å ikke høre til.
Howard Bath
– Så den andre pilaren for intervensjon er å fokusere på å hjelpe dette barnet til å koble seg på mennesker – å lære seg å stole på folk igjen – men også å bli en del av det "normale" samfunnet. Alle de tingene i et samfunn som barn trenger å være en del av. Vi snakker om sportslag, vi snakker om skoleaktiviteter, vi snakker om ungdomsgrupper, vi snakker om teatergrupper, aktivitetsgrupper. Det er mange slags aktiviteter i samfunnet som deles av alle barn, og når barn gjør dette kan det hjelpe dem til å føle at de er en del av samfunnet, forteller han.
Tredje pilar: Regulering
Den siste pilaren er regulering. Opprinnelig snakker Bath mest om følelsesregulering, men i det siste har han utvidet begrepet til også å omfatte blant annet regulering av handlinger, impulser og atferd. Barn som ikke har fått hjelp til å regulere egne følelser vil ofte slite med å regulere seg selv. For barn som har hatt en vanskelig start på livet, kan reguleringsutviklingen være forsinket.
Mange barn som har opplevd alvorlige, vanskelige ting har mange emosjonelle vansker de må slite med. Noen har impulser som de sliter med å holde i sjakk. Noen ganger har tanker og følelser som plager dem.
Howard Bath
– Dette er resultater av traumatiske og vanskelige opplevelser. Noen ganger, når barn ikke får hjelp, så tyr de til mestringsstrategier – som å ruse seg, rømme hjemmefra, skade seg selv. Noen ganger viser de aggresjon. Ofte er dette forsøk på å håndtere de påvirkningene disse vonde opplevelsene har hatt på dem.
– Det vi trenger å gjøre, i denne tredje pilaren, er å hjelpe disse barna å finne sunne måter å håndtere inntrykkene av alt det som har skjedd med dem. Sunne måter å håndtere vanskelige følelser, for eksempel. Sunne måter å håndtere påtrengende tanker. Sanseinntrykk som opprører dem. Mareritt, for eksempel, forklarer han.
En av de viktigste oppgavene for voksne er derfor å sørge for å hjelpe barnet med regulering. Vi trenger å se bak handlingene for å forstå hva som setter dem i sving, da kan vi også lettere forstå hva vi kan gjøre for å forhindre uheldige hendelser. Reguleres følelser, reguleres handlinger. Når barn får hjelp til å regulere vonde følelser, og når de etter hvert også får hjelp til å sette ord på det de opplever, får de trening i å regulere følelsene selv.
