Hopp til hovedinnhold

Hvor går grensene mellom positiv og negativ sosial kontroll?

Mennesker som blir negativt kontrollert får ikke muligheten til å leve ut sitt potensiale, og vi som samfunn mister viktige ressurser. I dag lanseres «Hvem vil du være? Grensene mellom positiv og negativ sosial kontroll», et dialogbasert verktøy for alle som ønsker å snakke om sosial kontroll.

Illustrasjon: Sedin Zunic
Illustrasjon: Sedin Zunic
RVTS Sør

RVTS Sør
Nyheter
23.01.2020, kl. 01:00

Formålet med «Hvem vil du være?» er å motarbeide negativ sosial kontroll ved å invitere til dialog, skape refleksjon og gi informasjon om rettigheter og muligheter. Det skal trygge deg i hva du kan gjøre dersom du er utsatt, eller møter noen som er utsatt, for negativ sosial kontroll.
– Vi mennesker er i evig endring, og i dialog så kan jeg endres. Det kan skje noe med meg, som jeg ikke forsto før jeg snakket med deg. Det vi håper med «Hvem vil du være?» er å sette folk med ulike perspektiver sammen, noe vi tror vil gi en økt forståelse av hvem du er – og hvem jeg er, forteller prosjektleder og spesialrådgiver fra RVTS Sør, Nina Tanggaard Lomeland.

Når man skaper trygge møteplasser hvor respekt, ydmykhet og anerkjennelse er i fokus, kan det føre med seg gjensidig forståelse og mer kompetanse. Dette kan videre bryte ned fordommer og frykt for det ukjente. Forhåpentligvis rykkes vi alle i en ny og positiv retning hvor vi blir mer bevisste på hvem vi ønsker å være.

 Nina Tanggaard Lomeland, RVTS Sør

Sosial kontroll er hovedtemaet, men opplegget er også innom tema som trygghet, omsorg, verdier, kjærlighet, tvangsekteskap, grensesetting, krysspress, fellesskap, frihet, autoritet og relasjoner.
– Alle opplever sosial kontroll, og det kan være positivt. Det handler om ulike forsøk på å få folk til å oppføre seg slik man mener er riktig. Men grensen fra når det går fra positiv kontroll til negativ kontroll, er til tider utfordrende å identifisere. Mange har ulike syn på hvor grensen går, hvis ikke loven allerede definerer dette, forteller Lomeland. Men det er også noen som ønsker mer kjennskap til lovverket.

Mange forteller at de savner møteplasser der de kan snakke åpent og ufarlig om grenser og grensesetting, noe flere ofte brukte storfamilien til tidligere. 

– Å ha et trygt sted der man kan snakke om dette som mor, far, bror, hjelper, fagperson, nabo, tror vi kan føre til en positiv endring for å motarbeide negativ sosial kontroll. For det er mye usikkerhet der ute, både i berørte miljøer, men også blant fagpersoner, legger hun til.

Målgruppen er alle som ønsker å snakke om sosial kontroll, f.eks. berørte miljøer, hjelpeapparatet, fagpersoner og befolkningen for øvrig. Vi oppfordrer til at det gjennomføres på tvers av generasjoner, kjønn, religiøse og etniske fellesskap. Verktøyet er best egnet for voksne og ungdom. En ressursgruppe bestående av mennesker utsatt for negativ sosial kontroll, fagpersoner og ulike organisasjoner har gitt viktige innspill underveis i prosessen.
– Vi ser at i slike samtaler møtes ofte kun mennene, damene, barna, lærerne, barnevernet. De prater gjerne med dem som deler sitt perspektiv. Da går man glipp av andre synspunkter og viktige innspill. Hvis man kan få temaet belyst fra flere perspektiver kan man virkelig snakke sammen. I en slik dialog ser vi også for oss at hjelpeapparatet kan kunne øke sitt perspektiv. Mange som er utsatt for negativ sosial kontroll opplever å ikke bli tatt på alvor eller få den hjelpen de trenger. Med dette verktøyet håper vi at man både skal bli tryggere og tørre å gå nærmere, forteller Lomeland.

Filmer og veileder
«Hvem vil du være? Grensene mellom positiv og negativ sosial kontroll» består av tre kortfilmer og en dialogbasert veileder som gir en introduksjon til sosial kontroll. Veilederen foreslår refleksjonsøvelser. Filmene er ment å ses i forkant av øvelsene som et felles utgangspunkt for dialog og samtale. De ulike delene kan brukes uavhengig av hverandre, men vi anbefaler at opplegget brukes i sin helhet.

Målet er at man skal tørre å ta dialogen som ellers blir dysset ned, eller kun tas med de man allerede man er enig med.

– Veilederen gir deg ferdig formulerte spørsmål og filmer som kan trygge deltakerne slik at de tør å spørre og fortelle. Den gir innføring i hvordan man kan gå frem, samt konkrete tips og anbefalinger for å tilrettelegge for en god prosess, slik at dette kan initieres av hvem som helst, sier Lomeland.

Disse verktøyene kan benyttes i ulike sammenhenger hvor mennesker samles for å snakke om sosial kontroll.
– Vi håper filmene og veilederen kan gjøre det enklere å skape de gode møteplassene hvor det oppleves trygt å ta denne dialogen, avslutter Lomeland.

Prosjektet er et samarbeid mellom Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Sør), Frihetsteateret og likestillingssenteret KUN, med finansiering fra IMDi.

Last ned veilederen og se filmene her.

Relaterte artikler
Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar