RVTS Sør

Behov for tjenestestøtte? Send forespørsel.

Tusen knas

Lille Trille satt på hylle, Lille Trille ramlet ned. Ingen mann i dette land Lille Trille bøte kan.
Foto: Daniel Stewart, 123rf.com

Publisert: 04.10.2019 10:39
Spaltist

Verset om Lille Trille er et vers for barn. Kanskje handler det om et egg, eller om en annen slags liten figur. De illustrasjonene jeg har sett til dette verset har vist Lille Trille med et ansikt.  

Verset om Lille Trille er et sørgelig vers. Et lite vesen knuser og går i stykker for evig og alltid. Det framheves tydelig at det ikke finnes reparasjonsmuligheter.

Vi har vel alle hørt tilsvarende ord av og til blir brukt om mennesker. ”Hun er helt ødelagt” eller ”noe gikk i stykker inni meg da det skjedde”.

Det går an å forstå at betegnelsene oppleves dekkende for den følelsen som oppstår når grusomme hendelser rammer mennesker. 

Mennesker kan skade hverandre, både fysisk og psykisk. Det er selvfølgelig mulig å ødelegge et menneske, for eksempel ved å drepe noen. Da er løpet kjørt. Hvordan er det når det gjelder det psykiske? Mennesker er fullt ut istand til å skade hverandre også psykisk. Med ødelegge? Ødelegge forbi punktet der det er mulig å reparere – som i verset om Lille Trille? Jeg kan kjenne en sterk motstand mot å tenke at noen er blitt ødelagt i den grad eller på den måten. Skadet, ja, eller alvorlig såret. Men ødelagt?

Jeg har lest flere versjoner av den egyptiske myten om Horus´øye. Det finnes mange, men jeg er spesielt glad i den versjonen som forteller at Horus´ øye en gang knuste. Visstnok skal øyet ha gått i seks biter. Da øyet skulle settes sammen igjen, fant man bare fem av delene. Men øyet ble i følge myten reparert, og ikke nok med det – øyet virket fremdeles.

Jeg liker denne fortellingen fordi den har så mye håp i seg.

Ting trenger ikke bli perfekte igjen for å virke. Selv om ingenting blir helt som før skaden skjedde, betyr det ikke at det ikke kan blir bra igjen.

Myten om Horus´øye gir mye mer håp enn verset om Lille Trille. Selv om det kjennes ut som man går i stykker, blir knust eller utsatt for ødeleggende krefter, gir det mening og håp å tro at tilheling er mulig. Hvis noen med stor tålmodighet samler bitene varsomt opp og bruker tid og krefter på å sette sammen det som har fallt fra hverandre, er det mulig å fungere igjen.

Det finnes en japansk kunstform, kintsugi, som går ut på at man framhever skår, hakk eller andre skader med gull, og på den måten gir oppmerksomhet til det som ikke er perfekt og strømlinjeformet. Da kan det som var en skade bli omskapt til en naturlig del av helheten, som som skiller det som har skaden fra omgivelsene, men ikke på en negativ måte.

Når et menneske blir skadet, trengs det varme hender og varme hjerter som kan være med i omskapingsprosessen, og som har gull å by på.

Gull i relasjonell sammenheng er alle de gode tingene vi mennesker kan gi hverandre –  blant annet tålmodighet,  forståelse, nye og gode erfaringer, tillit, kjærlighet, raushet og tid.

I anledning Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober, hvor temaet i år er ”Gi tid”, har jeg gjendiktet verset om Lille Trille slik jeg håper og tror det kan gå dersom det gis anledning til reparasjonsarbeid i gode relasjoner.

Ha gull i handa og rekk den mot et annet menneske.

Lille Trille satt på hylle
Lille Trille ramlet ned
Tålmodighet og gull i hand
Lille Trille hele kan



Anne Kristine Bergem

Anne Kristine Bergem er psykiater med videreutdanning i gruppeterapi og en mastergrad i kommunikasjon og ledelse. Hun har arbeidet både klinisk, med fagledelse og med administrativ ledelse i offentlig og privat sektor. Hun er tidligere leder i Norsk psykiatrisk forening, fagrådgiver i BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk for barn og pårørende, samt at hun er forfatter, spaltist og foredragsholder. I dag er hun universitetslektor ved OsloMet. Hun er spesielt opptatt av psykisk helse, kommunikasjon og barn og unges oppvekstvilkår.


Våre nyheter