RVTS Sør

Behov for tjenestestøtte? Send forespørsel.

Det viktige skjer hver dag

– Det er lett å tenke at vi prioriterer hverandre i en hektisk hverdag ved å «sette av kvalitetstid». Men kvalitetstiden, den er hele tiden.
Foto: Shutterstock

Profilbilde

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsansvarlig, RVTS Sør

Publisert: 09.10.2019 06:30

Det sier spesialpsykolog i RVTS Sør, Inge Bergdal. Hverdagsfilosofen med det lune smilet og den stoiske roen i alt han foretar seg, dumper avslappet ned i stolen på kontoret.

Han har bare femten minutter til å ta en liten prat, forteller han. En ikke-planlagt, spontan prat, midt i en pause på en regntung onsdag. En onsdag som egentlig er fylt opp med planlagte møter for oss begge.
– Men det er jo kjempegod tid til å tenke litt høyt sammen, legger han til.

Han trekker pusten, og tenker seg godt om før han setter i gang.
– Det er nok veldig vanlig å tenke at vi har satt av tid til kvalitetstid, til hverandre i en hektisk hverdag. Men nei, hele din væren med andre er kvalitetstid, begynner han.

– Ethvert menneskemøte og enhver samhandling med andre mennesker skaper en mulighet for deg til å koble deg på, se mennesket, være nysgjerrig. Eller du kan velge noe annet. Disse tingene skjer hele tiden, hele dagen. Ikke bare på en gitt tid på onsdag eller lørdag kveld.

– Det er mange slike henvendelser som kommer, med en mulighet til å møte andre. Noen henvendelser er verbale, noen ganger er det et blikk. Noen ganger sender den andre ut et signal om at de har det vanskelig, sier han.

Det er en henvendelse, til deg. Menneskemøtet skjer når du møter den henvendelsen, og det er kjernen i å tenke at det viktige skjer hver dag.

Inge forteller at i dét ligger det et ansvar, men det betyr også at hver eneste dag er viktig.
– Det er ikke noe vi har gjort før eller skal gjøre senere, det er noe som skjer her og nå. Den samtalen vi har akkurat nå, kan bli viktig for oss begge. Sånn er livet for oss mennesker.

Seg og sitt
Som en onkel Reisende Mac er Inge stadig på farta. Utallige kurs, forelesninger og programmer i Sør-Norge, for å hjelpe hjelperne bli gode menneskemøtere og trygge i sin rolle som hjelper. Med mange jern i ilden, og et fag han brenner for, kan det noen ganger være utfordrende å følge sitt eget råd?

– Når jeg kommer hjem til kona mi etter jobb, og tenker på andre ting, så kan jeg gå glipp av mye. Men hvis jeg klarer å legge merke til henne, og hva hun er opptatt av, så kan det skje noe magisk for både henne og for meg.

Jeg tror mange er opptatt av sine ting og seg selv, og ikke ser menneskene rundt seg. Det er lett å glemme at det å se andre mennesker er en forutsetning for at du selv kan oppleve viktige øyeblikk.

Disse menneskemøtene skaper viktige øyeblikk for deg selv også, forteller Inge.
– Det å henvende seg, det å være oppmerksom, og å være tilstede. Det er så flott! Men det er mer enn å bare være «tilstede». Det handler om å være inviterende, nysgjerrig, reflekterende over din egen rolle i dette møtet.

Med blikk for øyeblikk
Det gjelder å gripe øyeblikkene når de byr seg, forteller Inge. Også de vonde øyeblikkene kan være viktige.
– Hvis du har krangla med ungdommen, og du ønsker å reparere forholdet etter krangelen, kan du fysisk se at stresset legger seg hos både deg og ungdommen. Slike øyeblikk er viktige øyeblikk, som gir deg en mulighet til å starte på nytt.

Det å greie å finne de øyeblikkene som betyr noe, akkurat her og nå, det er så viktig. Og det trenger ikke være verbalt, alltid. Det kan like godt være et blikk.

– Da jeg tok bussen til jobb i dag så jeg ei som satt ved siden av meg, at hun var lei seg. Hun vender seg vekk fra meg, men etter tjue minutter smiler jeg litt til henne. Og jeg ser at det betyr noe for henne. Jeg kunne valgt å sitte og høre på musikk i min egen verden, men jeg valgte å koble meg på. Og det er det jeg mener med at det viktige skjer, hele tiden, sier han.

– Å være klar over dette blir en erkjennelse av at du kan møte andre mennesker, og du kan velge det bort. Men da har du gått glipp av noe viktig den dagen.

Et annet eksempel Inge kommer med, er om da sønnen var liten. Inge jobbet mye, og var stadig på farten.
– Jeg hadde en holdning at helgene – de var hellige. Da skulle vi ha kvalitetstid sammen, forteller han.

En lørdag skulle de bygge hytte med pledd og puter i stua. Inge hadde akkurat vært på kurs i utviklingsstøttende dialog, og spurte sønnen hva han ville at han skulle være i leken.
– Jeg ble fortalt at jeg skulle være et lite barn. Jeg spurte hva jeg skulle gjøre, og fikk beskjed om å krype inn i hytta. Så det gjorde jeg. Sønnen min hentet leker og kosebamser som jeg skulle kose meg med der inne.

Så sier sønnen plutselig: «Vent litt, jeg skal bare på et møte».
– «Blir du lenge borte?» spør jeg. «Det er litt uklart,» svarer han. Der og da, mens han spiller «pappa», forteller han meg en historie der det oppstår et veldig viktig øyeblikk, forteller Inge.


Foto: Therese Skauge Klokset/RVTS Sør

– Jeg fikk se meg selv med nye briller. Jeg fikk se hvordan han ser meg. Det skapte en forståelse, der jeg så hans verden på en ny måte.

Disse øyeblikkene blir ikke bare fyrtårn i livene våre. De blir til livbøyer man kan holde fast i, som kan skape retning og trygghet. Og noen ganger kan man bli klar over at det fyrtårnet man var på vei mot ikke var dit man skulle, likevel.

– Som med sønnen min, og min idé om kvalitetstid i helgene, det var kanskje ikke det jeg skulle holde så høyt likevel? Kanskje det var heller det som skjedde hver eneste dag som betydde noe for oss to? At det egentlig bare var rasjonalisering fra min side siden jeg var så opptatt, og hadde det travelt, at jeg skulle bøte på min egen samvittighet med denne helgekosen.

– Jeg hadde en selvfølelse som far, som ble pirket borti, da sønnen min «skulle på møte». Der og da jeg ble tvunget til en forandring. Noen ganger gjør man ikke noe med det. Men det som er så fint med viktige øyeblikk, er at hvis du reflekterer litt over dem er de retningsvisere som gir deg en mulighet til å utvikle deg selv – og også andre.

– Viktige øyeblikk trenger ikke være positive øyeblikk. Men det kan endre retning for mennesker. En vanskelig samtale kan være det også. Det å være sint, likeså. Emosjoner er så fine, for de gir et tidlig varsel om at det er «noe» før du klarer å sette ord på det selv. Det er viktig å være bevisst emosjonene for å kunne oppdage disse øyeblikkene, forteller Inge.

Et ansvar
Og det er drøssevis av disse øyeblikkene i løpet av en dag, minner Inge på.

– Kan man ikke bli litt stressa av å gå glipp av viktige øyeblikk, hvis de er så viktige?
– Det kan jo føre til angst for å gå glipp av mye viktig, ja! Men det som er fint, er at det betyr at hver eneste dag du har kan bety noe viktig – ikke bare for andre, men for deg selv også.

– Det handler om å bli bevisst sitt ansvar i verden, og at det du gjør har betydning for andres liv, dag og øyeblikk.

– Tror du slike øyeblikk kan ha en reell påvirkning for noen som har det skikkelig vanskelig?
– Forskning viser at disse gledesøyeblikkene, der folk opplever at de blomstrer, er det som korrelerer høyest med at man velger å ikke ta selvmord. Selv om man kan ha det ganske tungt, forteller Inge.

Jeg har tenkt at det ligger et veldig håp i det at det viktige skjer hver dag.

– Hvis man tenker at det viktige skjedde for 20 år siden, og etter det så har man måttet leve det livet man ble bundet fast i, da har man jo på en måte gitt opp den tanken. Men å tenke at det viktige skjer hver dag, da ligger det et håp og en mulighet til noe annet, hele tiden.

– Det erfarte jeg stadig, da jeg jobbet med barn og unge. Da kunne jeg plutselig høre: «Det er ikke håp for han der», eller «jeg vet akkurat hvor det kommer til å ende, med de foreldrene». Da har man kanskje en tanke om at det viktige IKKE skjer hver dag?

– Vi har en veldig selvoppholdelsesdrift, og vi prøver alle så godt vi kan. Den erkjennelsen at alle mennesker faktisk kan gjøre en forskjell hver eneste dag, det er et ansvar. Men det er også helt fantastisk! Kall meg gjerne naiv, men jeg velger å tro på det.

– Hvis vi som medmennesker tenker at det viktige skjer hver dag, da har vi alltid mulighet til å gjøre en forskjell. Hver eneste dag. Det synes jeg er fint, sier Inge, og ser rolig på klokka si. Og konstaterer at vi har brukt fem minutter mer enn det han egentlig hadde til rådighet. Men så ble det 20 fine, ikke-planlagte kvalitetsminutter sammen. På en helt vanlig onsdag.


Våre nyheter