RVTS Sør

Behov for tjenestestøtte? Send forespørsel.

Dag Nordanger gjør fagstoff til hverdagskost

– Hvis kunnskap forblir inne på et kontor, og kun forblir spesialisert kunnskap, hva blir konsekvensen for alle de som daglig er sammen med barn? Hva med de som må ta krevende valg for barn som har det vanskelig? Vi er avhengig av at de som står i det, de som er sammen med barn hver dag, har best mulig verktøy for å være gode medmennesker og fremme utvikling. Det er der endring skjer, forteller professor i psykologi og psykologspesialist ved RVTS Vest, Dag Nordanger.
Foto: Sylvia Haukanes, RVTS Vest.

Profilbilde

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsansvarlig, RVTS Sør

Publisert: 06.09.2019 01:00

Torsdag ble Nordanger tildelt Psykologforeningens Åse Gruda Skard-pris for folkelig formidling. Prisen blir utdelt årlig av Norsk psykologforening, og er en anerkjennelse til en eller flere psykologer som bidrar til å gjøre psykologisk kunnskap tilgjengelig og til nytte for folk flest.

I juryens begrunnelse står det:

Mange mennesker som har slitt med konsekvensene av en vond oppvekst inn i voksen alder, har vært takknemlige for at Nordanger gjennom sin formidling har hjulpet dem til å forstå seg selv. Foreldre til barn som sliter, har på sin side fått viktig hjelp i sin omsorgsrolle.
Psykologforeningens jury, Åse Gruda Skard-prisen

Prisen tildeles arbeid som bruker nye måter og virkemidler for å spre psykologisk kunnskap og innsikt. Den skal oppmuntre og inspirere psykologer til å nå ut til alle grupper i folket. Mange har nok fått med seg Nordangers mange kreative filmer, som klarer å sette ord på det mest komplekse i mennesket, ofte iført en drakt som får oss til å stoppe opp og forstå ting på en ny måte.

– Jeg vil berømme Psykologforeningen for å ha en slik pris, jeg synes det er en av de viktigste prisene som fins. Det er jo ikke vi psykologer – som yrkesgruppe – som fremmer en god utvikling hos barn. Det er ikke vi som løfter folkehelsen i en befolkning. De som gjør det er de som er med barna våre, hver dag. Det er foreldre, det er fosterforeldre, det er de i barnehagen, de i skolen. Det er arbeidsgivere, venner og – ikke minst – familie. Det er de som har størst betydning for vår utvikling og psykiske helse.

Hvis den kunnskapen som psykologer besitter blir for eksklusiv blir den veldig lite verdt, mener Nordanger.
– Den må ut til de som trenger det, forteller Nordanger.

Det er forferdelig bortkastet hvis det skal finnes noe vital kunnskap om barns utvikling som ikke når fram til de som er sammen med barn daglig. Eller som aldri blir systematisk formidla. Det er jo i så fall forferdelig! Den kunnskapen er akutt, og den trengs hver dag der ute. Dette gjelder for foreldre også.
 Dag Nordanger, RVTS Vest

Ønsker å bygge broer
Dag Øystein Nordanger er psykologspesialist ved RVTS Vest (hvor han tidligere var leder) og Professor II ved OsloMet. Han har som forsker og formidler vært sentral for fagutviklingen i Norge når det gjelder forståelsen av traumatiserte barns behov, blant annet gjennom boka «Utviklingstraumer», en rekke anerkjente fagartikler og hans mange populære YouTube-videoer.

Nordangers forskning og formidling handler om hvordan omsorgserfaringer – på godt og vondt – preger barns hjerneutvikling og fungering. På dette området har han blitt prisbelønnet for sin formidling og er blant landets mest etterspurte foredragsholdere.

Nordanger er også grunnlegger og koordinator av CACTUS, et nasjonalt nettverk for fagutvikling rundt utviklingstraumer. I tillegg har han hatt en rekke nasjonale tillitsverv på feltet, blant annet som nesteleder i regjeringens Barnevoldsutvalg.

Nordanger har selv kjent på kroppen de kreftene som kan være innen forskningen, som kan føre til at viktige funn kan virke fremmed for den helsesykepleieren eller fosterfaren som står i vanskelige dilemmaer og avveininger hver dag.
– Det blir fort til at vi forskere orienterer oss mot redaktører og lesere av internasjonale tidsskrifter, at det er det som blir meritterende og der vi søker anerkjennelse. Det er også finansieringsordninger i forskningssektoren som bidrar til det at det er dette som belønnes. Slik må det kanskje være, men derfor er en slik pris på folkelig formidling ekstremt viktig. Prisen belønner og setter fokus på at forskningskunnskap, psykologisk kunnskap og fagutvikling som skjer innenfor faget kommer til de som faktisk skal bruke den, sier han.

– Dette har du i tankene når du skal ut og formidle?
– Det vil jeg si. Men som RVTS´er er jeg jo tverrfaglig orientert. Det fins spesialkunnskap for ulike yrkesgrupper, men det fins også mye kunnskap som om nevrobiologi, traumer og utvikling som er uavhengig av profesjoner. Dette er en slags basis, uavhengig av hvor du jobber. Det er den typen kunnskap jeg har hatt mest fokus på de senere årene, forteller han. 

Nordangers store ønske er å bygge broer mellom forskningsfeltet og praksisfeltet.

Vi trenger forskningen, og vi trenger den spisskompetansen og den utviklingen som skjer der. Men vi må i tillegg ha den broen mellom forskning og praksis.
 Dag Nordanger, RVTS Vest

– Har du fått kritikk for å være for «folkelig» i måten du kommuniserer på?
– Ja, det har jeg. Jeg har fått høre at det blir for «enkelt» av noen. Men det virker som om det har blitt mer akseptert å formidle mer popularisert også.

Noen har gått foran, forteller Nordanger, som har synliggjort betydningen av å formidle på en mer folkelig måte.
– Da tenker jeg på pionerer som Åse Gruda Skard og Magne Raundalen. Skard blir regna som den første «mediapsykologen» i Norge, hun var en pionerkvinne. Sammen med Raundalen gikk de foran når det gjelder folkelig formidling på 70-tallet. Det som er litt artig er at det var Magne Raundalen som ga meg mine aller første foredragsoppdrag, og han sitter fortsatt i juryen for denne prisen jeg nå har mottatt. Han har vært en stor inspirasjon.

– På traumefeltet i Norge så har RVTS´ene – og spesielt RVTS Sør som en av de første til å satse tungt på formidling – hatt en veldig stor betydning. Og på grunn av at noen blir synlige og når bredt ut, opplever jeg at flere forskningsmiljøer har blitt mer bevisste på formidlingsbiten, sier han.

– Hvorfor er det viktig at RVTS´ene har gått foran, der de har turt å satse på «folkelig formidling»?
 
– De er veldig nær praksisfeltet. RVTS har høy kompetanse og er miljø som er satset på nasjonalt. Vi har en sterk legitimering i tjenesteapparatstrukturen, og da kan vi være en inspirasjon for andre miljøer. Senterleder Ivar Kjellevik i RVTS Sør var den som så betydningen av formidling allerede i oppstarten, og som satte til side ressurser til formidling. Det ble produsert filmer og læringsressurser på nett, og det ble inspirert internt til en lekenhet som har gjort Sør til pionerer på feltet. Og synligheten og rekkevidden til formidlingen har vært tilsvarende – og til tider bedre enn – en stor, norsk avis. Det er imponerende, sier han.

Det er ikke alltid bare-bare
Det er ikke alltid like bra for selvtilliten å være formidler, forteller Nordanger og tenker på en gang det ikke gikk helt som planlagt.
– Jeg pleier ofte forklare barns iboende kraft til å utvide sitt egen toleransevindu med en selvopplevd historie om en liten gutt som først var engstelig for meg, men så nærmet seg meg gradvis.

– I en pause en gang jeg hadde brukt dette eksemplet, kom det en ung barnevernspedagog frem til meg. Hun ville bare gjøre meg oppmerksom på at det kunne være en annen grunn enn jeg trodde til at gutten var engstelig for meg. Hun sa:

Det kan henge sammen med at du ligner på Voldemort.
 Barnevernspedagog, til Dag Nordanger

– Hun gav dette meg i fullt alvor og med omtanke, som en viktig saksopplysning, så min eneste mulige respons var bare å takke henne for at hun hjalp meg til å få en utvidet forståelse av situasjonen, forteller Nordanger med et smil.

AHA! Er det sånn det henger sammen!
Nordanger forteller at han også har en personlig glede av formidling.
– Jeg husker godt fra da jeg var student og de første årene jeg jobbet. Jeg gikk rundt og følte sterkt på visse ting jeg burde forstå bedre enn jeg gjorde. Den følelsen av at «dette forstår alle, men bare ikke jeg». Det er liksom at man skammer seg litt i skjul over å ikke forstå noe som åpenbart er viktig, og hvor man bare later som at man er med. Det vil jeg tro flere enn jeg kan føle på.

Den gleden en får når noen klarer å formidle det for deg, så du endelig skjønner at «JA! Det er sånn det er! Er det DET det handler om!» Den er fantastisk.
 Dag Nordanger, RVTS Vest

– Noen forelesere har gitt meg den opplevelsen. Den gleden har jeg lyst til å gi videre!

– Jeg kan kjenne et trykk inni meg for å forklare ting så folk forstår, det er en veldig sterk drift. Ofte må jeg forenkle det for meg selv først, så jeg kan forstå mitt eget resonnement. Det hjelper liksom å forstå det selv. Da kommer det tydeligere ut, forteller Nordanger engasjert.

Senterleder ved RVTS Sør, Ivar Kjellevik, trekker spesielt fram denne formidlingsgleden Nordanger nevner som en av hans styrker.
– Denne prisen unner jeg Dag av hele mitt hjerte. Han har en unik formidlingsevne og – ikke minst – formidlingsGLEDE. I tillegg er han utrolig morsom i måten han formidler på. Han gjør komplekst og tungt fagstoff tilgjengelig for alle, og fokuserer på det virkelighetsnære og konkrete. Dette vil på sikt ha stor betydning for hvordan vi forholder oss til andre mennesker som fagfolk og som medmennesker, sier Kjellevik.

Den store vinneren av denne prisen er på sikt barna, og det gjør meg glad.
 Ivar Kjellevik, RVTS Sør

Rom for kreativitet
Nordanger tror at mye av grunnen til at han har kunnet formidle på denne måten, ligger i at RVTS´ene har klart å skape trygge, lekne miljøer der kreativitet – og det å få være seg selv – har fått blomstre.
– Det er noe med liv og lære her. Hvis du skal forløse formidlingsevne og kreativitet, må det være rom for å prøve og feile. Det må være rom for å si noe som ikke er helt presist. Den type vekstgrunnlag for formidling har jeg hatt gleden av å være en del av i «RVTS-familien». Formidling blir ikke til ved at noen er «flinke». Det ligger noe mer bak, forteller han.

– Kreativitet blir ikke til i et vakuum. Det trengs et vekstgrunnlag på akkurat samme måte for meg, som for alle barn. Vi må oppleve trygghet og tilhørighet til et trygt miljø for å få forløst den kreative evnen.

– Veldig mye av det innholdsmessige budskapet i det jeg formidler handler om hvordan den pre-frontale kapasitet blir koblet på og brukt best mulig. Ved et forhøyet stressnivå mister du mye av den kapasiteten i frontal-lappen. Vår kreativitet sitter veldig høyt i hjernen, i frontal-lappen. Jeg var faktisk ikke klar over at jeg var kreativ, før jeg var langt inn i førtiårene, innrømmer han.

– Kreativitet, kunnskap og formidlingsevne sitter mye mellom mennesker – det er ikke bare noe du har i deg selv. På akkurat samme måte for meg, som hvilket som helst barn, er at jeg må være trygg og ha det bra for å kunne være kreativ. Med én gang du har litt forhøya stressnivå, med en gang du ikke føler deg helt trygg, eller når du lurer på om noen skuler på deg, så forsvinner muligheten for kreativitet, sier prisvinneren som beviser at kreativiteten blomstrer fortsatt hos ham ved å lansere en rykende fersk film i ekte Nordanger-stil:

 


Våre nyheter