Pass munnen din!

Oversatt av Siri L. Thorkildsen, kommunikasjonsansvarlig RVTS Sør.

RVTS Sør har inngått avtale med J. Stuart Ablon om å oversette og publisere denne artikkelen, som først ble publisert på Psychology Today.

Jeg er en skikkelig nerd når det kommer til språk. Jeg må ofte motså fristelsen til å rette opp folks grammatikk, for jeg innser hvor irriterende det kan være for andre. Men det er én ting jeg ikke vil slutte med, og det er å rette på folks slappe språkbruk som jeg mener skader barn.

– Han vil bare ha oppmerksomhet
Når barn oppfører seg dårlig slenger vi lett ut enkle fraser som en forklaring på oppførselen.

Her er noen du kanskje kjenner igjen:
– Han vil bare ha oppmerksomhet.
– Hun vil bare få viljen sin.
– Han vil bare ha kontroll.
– Han er så god på å manipulere.
– Hun har en dårlig innstilling.
– Hun tar dårlige valg.
– Han vil ikke samarbeide.

Når vi sier disse tingene, er den typiske responsen fra andre voksne at de nikker og er enige med deg. Men er vi virkelig sikre på at disse påstandene er riktige?

For, hvis de ikke er det, så forsterker de et unøyaktig og nedsettende syn på disse barna. Og hvis påstandene til og med er korrekte, må vi spørre oss selv om de er hjelpsomme.

Er det ikke sånn for alle?
La oss se litt nærmere på disse påstandene sammen.

«Han vil bare ha oppmerksomhet» antyder at han oppfører seg dårlig. Men vil ikke alle ha en eller annen form for oppmerksomhet?

Er ikke dette barnet akkurat som alle andre i verden, med unntak av at dette barnet har problemer med å søke denne oppmerksomheten i en mer ønsket, sosialt akseptert form?

«Hun vil bare få viljen sin.» Jeg elsker denne. Vis meg den personen som foretrekker andre folks vilje! Min erfaring er at dette egentlig betyr at hun vil ha det som hun vil ha det – akkurat som alle andre – men sliter mer enn andre når hun ikke får det som hun vil. Vi kaller dette kognitiv fleksibilitet. Med andre ord er hennes utfordring at hun mangler evnen, ikke viljen. Men når vi er kjappe med å si disse ordene om henne, så ytrer vi en farlig antagelse om at hun er en bortskjemt drittunge.

«Han vil bare ha kontroll.» Igjen, er det ikke sånn for oss alle?

Vis meg den personen som foretrekker å ikke ha kontroll.

Vil det ikke være på sin plass å si at når ting er utenfor dette barnets kontroll, så sliter han mer enn andre – som også vil ha kontroll? Det er mangel på evne, ikke vilje.

«Han er så god på å manipulere.» Min første respons til dette er også: «Nei, det er han ikke.»

Hvorfor? Fordi hvis han virkelig var en god manipulator så ville du ikke merket at du ble manipulert! Det er tydelig at han må være en forferdelig manipulator. Jeg liker også å spørre folk om å forklare hva de mener med denne frasen. Svaret jeg får er som regel noe i denne duren: «Han prøver alltid å få det på sin måte.» Hmmm, det høres ut som alle oss andre. Noe som får meg til å tenke: «Hvorfor ville han gått rundt og prøvd å få det som han vil på en måte som irriterer andre, hvis han har denne «evnen» til å få det han vil ha uten å irritere andre?».

«Hun har en dårlig innstilling» antyder at hun velger å ha en dårlig innstilling. Min erfaring viser at disse barna har noen skikkelig gode grunner for denne under gjennomsnittet glade framtoningen. Å bli misforstått, for eksempel, er en av grunnene.

«Hun tar dårlige valg» er enda en av mine favoritter fordi det antyder at hun faktisk veier sine valg, ser hvilke som er gode og hvilke som er dårlige, og velger å gå for det dårlige valget! Det viser seg at barn som tar dårlige valg sliter med evnene de trenger for å ta bedre valg – evner som å klare å tenke ut flere løsninger til et problem, se for seg hvordan løsningen kan påvirke framtiden, og vurdere potensielle utfall.

Igjen, å slumpe ut med enkle beskrivelser av disse barna forsterker og produserer ukorrekte og skadelige antagelser.

«Han vil ikke samarbeide.» Dette er en interessant en. Når vi voksne sier dette, så mener vi selvfølgelig at han ikke vil gjøre som vi sier – nå. Hvorfor er dette interessant? Fordi definisjonen av ordet «samarbeid» betyr å komme sammen, eller å spille på lag. Det betyr ikke å gjøre det jeg sier nå! Legg merke til hvordan vi voksne bokstavelig talt har forandret definisjonen av ordet for å passe inn i våre antakelser. 

Prøv å se for deg at vi heller sa at han synes det er vanskelig å respondere raskt på våre ønsker. Kanskje vi da klarer å være litt mer nysgjerrige på om han trenger mer tid til å prosessere ting, eller om han har problemer med å skifte gir på generell basis. Med andre ord, vi blir mer nysjerrige enn sinte på ham. Og det er en stor forskjell, fordi det åpner døra til en mer medfølelsende og hjelpsom respons.

Så la oss jobbe hardere med å bruke et mer presist og hjelpsomt språk når vi beskriver barn med utfordrende atferd.

Vent! Jeg er skyldig selv. Kanskje vi ikke er slappe i språket. Kanskje vi bare mangler bevissthet. Jeg håper denne teksten hjelper deg til å bli mer bevisst. Barna våre fortjener at vi gjør det bedre på dette feltet.

Copyright: J. Stuart Ablon.