RVTS Sør

Språket som kraft

Sett med Astrid Lindgrens og Pippis øyne. – Astrid Lindgrens forfatterskap viser barn som savner og sørger, men som overlever, tross alt. De som hjelper barn, kan bruke fortellingene i arbeidet sitt, mener Pippi- ekspert og universitetslektor Agnes-Margrethe Bjorvand som utgir bok for barn om Astrid Lindgrens liv denne våren.
Pippi

Profilbilde

Eva Dønnestad
RVTS Sør

Publisert: 27.01.2015 19:59

– Gjennom humør, fantasi og trass viser hun at selv om man har mye å være trist over, kan man komme seg videre. Hovedpersonene er ofte lekne og selvstendige, men de har en klangbunn av noe sårt og vondt. Det går ofte på tap og savn: I Mio, min Mio bor hovedpersonen hos onde fosterforeldre, Pippis mamma er død, og pappaen er fraværende - og Rasmus på loffen er et barnehjemsbarn, sier Bjorvand.

Hun tror det kan være fint for barn å lese om noen som har det like ille eller kanskje verre, enn seg selv, og se at de klarer seg. Det gjør noe med dem som kjenner seg annerledes å se at Pippi klarer seg, er helten. Mange har funnet trøst i å lese Astrid Lindgrens bøker.

Agnes Bjorvand


Paradis-forfatter
Det ligger mye HÅP i Astrid Lindgrens forfatterskap. Det er alltid håp. Selv hvor vanskelig situasjonen er, så finner personene håp. Det kan også være gjennom fantasi. Jeg pleier å kalle henne en Paradis-forfatter. Alle mennesker trenger å drømme seg bort når noe er for vondt, jeg tror ikke det er skadelig.


– Vil det være bra for vår psykiske helse å dagdrømme mer? Kan fantasirommet bli en større del av hjelpeapparatets tenkning?
– Astrid Lindgren gjør glimt av håp større ved å fantasere. Ved å utvide det som er godt. Snakke om det. Kan det være noe å lære av dette når man skal styrke det som er bra i et menneske som bærer på mye vondt, undrer Lindgrenforskeren som snart utgir bok om Astrid Lindgren for barn.


Sårbarhet blir styrke
Bjorvand liker måten Paradis-forfatteren klarer å ta tak i savn, problemer og sorger. Gjennom en prosess i barnas liv, klarer de å finne en kraft i seg selv og et eller annet rundt seg, som gjør at det vanskelige vendes til noe positivt, selv om det ikke forsvinner. Hun gjør noen ganger svakhet til en styrke.
– Det vi fokuserer på utvider seg – enten det er negativt eller positivt, tror hun.

 

Annerledes blir normalt
Agnes-Margrethe Bjorvand har spesialisert seg på Astrid Lindgrens forfatterskap, og legger ikke skjul på at hun er blitt spesielt glad i Pippi. Jenta som strutter av livsmot, og gjør det beste ut av det vanskeligste. Som når hun går forbi en butikk og ser reklame for fregnemiddel.

 

– I stedet for å ta for gitt at det er middel for å fjerne fregner, vil hun frimodig kjøpe det for å få flere fregner. Hun har en befriende måte å få mennesker som kan kjenne seg små på grunn av mangler og skavanker, til å kjenne seg store. Hun gjør det som er annerledes til noe normalt. Hun gjør det elegant og får fram smilet om munnen, smiler Pippi-eksperten som engasjert forklarer videre:

– Astrid Lindgren skriver med hjertet og med en livserfaring som må komme dypt innenfra et sted. Samtidig er språket finslipt, fullt av humør, varme og kraft.
Hun skriver om livet og om det å være menneske, om hvor vanskelig det kan være. Men også om den trassige livskraften som når Pippi vender blikket mot himmelen og mammaen som hun tror er der, og sier: ”– Ikke vær redd! Jeg greier meg nok!” «– Var inte ängslig! Jag klarar mig alltid!»


Kraft inni seg selv
– Hvorfor finner vi dette livsmotet i forfatterskapet?
– Astrid Lindgren hadde selv en god lykkelig barndom preget av trygghet og frihet, og fant kanskje livsmot i dette når de tøffere tenårene og voksenlivet innhentet henne. Derfor finner vi også denne dobbeltheten i hennes forfatterskap: Ensomme, uelskede barn som må finne en kraft inni seg selv for å komme videre. Som i Brødrene Løvehjerte, Mio, min Mio og Rasmus på loffen. Disse bøkene kan gi opplevelse av gjenkjennelse for barn og unge som har opplevd savn, som ikke har foreldre, som bor i fosterhjem. Her er tekster som kan gi disse barna håp og mot til å ikke gi opp selv om de har mistet mye, savner mye, eller er litt annerledes, sier Astrid Lindgren-entusiasten.

”Har jag lyckats förgylla en enda dyster barndom så är jag nöjd.” Sa Astrid Lindgren. Agnes-Margrethe har vært konsulent på barnebøker for Damm forlag i 12 år, og ser hvordan hennes forfatterskap fortsatt lever og forgyller mer enn mye som er blitt skrevet senere. Derfor er hun gjerne med og holder det levende gjennom undervisning og foredrag. Nå ser hun frem til å få utgitt boken om Astrid Lindgren på Cappellen Damm forlag.


Pippi-dager for hjelpere
- Hva kunne du samarbeidet med RVTS Sør om?
Agnes smiler lurt, tenker litt og svarer med glimt i øyet: - Vi kunne kanskje hatt todagers Pippi-seminar med ulike hjelpere? Vi kunne kanskje utviklet en egen Pippi-pedagogikk til hjelpearbeid sammen?
Spørsmålet får henge i luften samtidig som vi rusler ut med beina på jorda.

 

Noen visdomsord fra Astrid Lindgren

«Ge barnen kärlek, mera kärlek och ännu mera kärlek, så kommer folkvettet av sig själv.»
Astrid Lindgren 1948

«Den som är väldigt stark måste också vara väldigt snäll.»
Astrid Lindgren 1947

«Leva så att man inte medvitet gör livet svårare för någon annan människa.»
Astrid Lindgren


Om Astrid Lindgren:

Elsket å være barn. Begynte å jobbe i Wimmerby-tidning som16 åring. 18 år gammel ble hun gravid med redaktøren. Barnet var i fosterhjem til det var 3 år gammelt fordi Astrid Lindgren ikke hadde mulighet, økonomi til å ta vare på det. Verdier: Gi stemme til dem som ikke har en stemme i samfunnet. Kjempet i årevis for å bekjempe fysisk og psykisk vold mot barn.

Lykkelig barndom, mindre lykkelig ungdom og voksenliv.

1978 mottok Astrid Lindgren de tyske bokhandlernes fredspris, det er en prestisjetung pris og det var første gang en barnebokforfatter fikk den.

Holdt talen – Niemals gewalt – aldri vold – ikke populært hos prisutdelerne, men om hun ikke fikk holde talen, ville hun ikke komme. Lindgrens kamp mot fysisk og psykisk vold mot barn ble avgjørende for at Sverige i 1979, som første land i verden, fikk en egen lov som forbød fysisk avstraffelse av barn.
Våre nyheter