Det som betyr aller mest er din egen innstilling, skriver Dr. Stuart Ablon i denne spalten.
J. Stuart Ablon
PhD
04.04.2019, kl. 16:25
Oversatt av Siri L. Thorkildsen, kommunikasjonsansvarlig RVTS Sør.
RVTS Sør har inngått avtale med J. Stuart Ablon om å oversette og publisere denne artikkelen, som først ble publisert på Psychology Today.
Som psykolog har jeg spesialisert meg til å jobbe med barn og ungdom som viser utfordrende atferd. Jeg har derfor brukt mye tid på å tenke på hvordan jeg kan hjelpe barn å holde seg «regulert», noe som egentlig betyr å beholde roen i situasjoner der man er frustrert eller gira.
Det er smittsomt
Jeg har fått æren av å undervise sammen med min gode venn og kollega, Dr. Bruce Perry ved flere anledninger. Han sier ofte at å være uregulert er smittsomt. Ingenting påvirker omgivelsene mer enn et uregulert barn, og denne «smitteeffekten» gjelder for både barn og voksne.
Jeg er sikker på at du har opplevd dette selv, enten som forelder eller lærer.
Når et barn blir uregulert så mister de en haug av «IQ-poeng», og vi andre følger raskt etter. På dette tidspunktet har vi altså to mennesker som ikke akkurat er på sitt beste. Det kan føre til noen ganske stygge øyeblikk.
Det logiske er at en av de beste måtene å hjelpe barn med å beholde roen på, er å forbli rolige selv. Det er lettere sagt enn gjort, ikke sant? En av de mest effektive strategiene for å få det til er ikke hva du tror det er, heller. Det er ikke å ta dype, rolige åndedrag, bedrive mindfulness eller andre beroligende teknikker, ene og alene. Det viktigste, det er innstillingen din.
Medfølelse og forståelse
Innstilling betyr masse, fordi hvordan vi ser på ting har en påvirkning på hva vi føler. Hvis du tror at et barn hisser seg opp med vilje for å få deg til å gi opp, for eksempel, er det logisk at du blir sint og indignert. Og, naturligvis vil det å føle seg sint eller indignert føre til den psykologiske tilstanden som vi kaller «uregulert».
Hvis du velger å se på barnets eskalerende atferd gjennom en mer medfølende og forståelsesfull linse, så vil det være mindre sannsynlig at du går ut av ditt gode skinn selv.
Dette er grunnen til at jeg bruker mye tid på å lære voksne den grunnleggende filosofien: «Barn gjør så godt de kan!»
Denne filosofien betyr enkelt og greit at hvis et barn kan gjøre det bra, så gjør de det bra. Hvis de har evnen til å håndtere en situasjon uten å bli uregulerte, så gjør de det. Ingen barn ønsker å bli uregulerte. Det er ikke mangelen på ønsket om å holde seg rolig som kommer i veien for dem. Det er heller en mangel på evnen til å gjøre det.
Ikke glem det
Når et barn strever med å holde seg regulert kan den mest effektive måten å hjelpe deg selv til å beholde roen på, være å tenke at det er mangel på evnen – ikke viljen – som hindrer barnet.
Vi oppmuntrer ofte voksne til å se på barns utfordringer med å beholde roen på samme måte som de ser på barn som har lærevansker. Denne innstillingen har fordelen med at man blir mer forståelsesfull og medfølende, og man blir også mer konkret. 50 år med forskning på hjernen støtter opp om dette. Å ha dette med seg i pannebrasken kan hjelpe deg med å håndtere dine egne emosjonelle reaksjoner når det stormer rundt deg.
Å lære seg denne innstillingen har vist seg å føre til fantastiske resultater hos voksne som jobber med, underviser og beskytter de som viser noe av den mest utfordrende atferden – i noen av de mest utfordrende stedene i verden. Gang på gang ser vi dette. Vi vet at det å fokusere på sin egen innstilling kan hjelpe deg både hjemme, i klasserommet, og til og med på din egen arbeidsplass.
Neste gang du føler at du står på kanten til å bli uregulert, så husk å gjenta for deg selv det enkle budskapet; «barn gjør så godt de kan», og «evne, ikke vilje».
Og hvis du glemmer deg, og «mister huet», så ikke vær for streng mot deg selv. Voksne gjør så godt de kan, de også!
Copyright: J. Stuart Ablon
Dr. Ablon kommer til Septemberkonferansen 5.-6. september. Du kan melde deg på her.
**
Referanser:
Ablon, JS. Changeable: How Collaborative Problem Solving Changes Lives at Home, at School, and at Work. New York: Penguin Random House; 2018.
Ablon, JS, Pollastri, AR. The School Discipline Fix: Changing Behavior using Collaborative Problem Solving. New York: Norton; 2018.
Pollastri, AR, Lieberman, RE, Boldt, SL & Ablon, JS (2016) Minimizing Seclusion and Restraint in Youth Residential and Day Treatment Through Site-Wide Implementation of Collaborative Problem Solving, Residential Treatment for Children & Youth, 33:3-4, 186-205
Pollastri, AR, Epstein, LD, Heath, GH, & Ablon, JS. The Collaborative Problem Solving approach: Outcomes across settings. Harvard Review of Psychiatry, 2013, 21(4), 188-199.