RVTS Sør

Trenger dere tjenestestøtte? Send forespørsel.

Et massivt kompetanseløft for kommunalt barnevern

Nå rulles en stor kompetansesatsing på kommunalt barnevern ut over hele landet.
Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Profilbilde

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsansvarlig, RVTS Sør

Publisert: 28.02.2019 14:51

Tjenestestøtteprogrammet Kommunalt barnevern er en del av strategiplanen til Barne- og likestillingsdepartementet; «Mer kunnskap – bedre barnevern». Programmet tar sikte på at barn i barnevernet skal få tidligere og bedre hjelp slik at færre må flytte hjemmefra. Tiltakene skal gi ansatte økt kompetanse i å utrede barns behov, og gi riktig hjelp. Målet er at barneverntjenestene som deltar oppnår en forbedret og systematisert praksis, noe som skal føre til bedre kvalitet i barnevernsarbeidet og bedre tjenester til barn, ungdom og familier – uavhengig av hvilken kommune de bor i. Programmet skal gjennomføres innen 2024.

Bedre og mer enhetlig kvalitet
Tjenestestøtteprogrammet er et kunnskapsbasert, praksisrelevant tilbud som skal støtte hele tjenester i kommunalt barnevern, så de kan få til en bedre og mer systematisert praksis. Det er tilpasset de ulike tjenestene så mye som mulig, og drar nytte av deltakernes egne erfaringer.

RVTS Sør har vært med i utviklingen og gjennomføringen av Tjenestestøtteprogrammet, på oppdrag fra Bufdir. Det har vært et samarbeid mellom Regionsenter for barn og unge (R-BUP Øst og Sør), og de tre regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU Midt-Norge, Nord og Vest), og RVTS Sør.
– Det har vært et krevende og berikende samarbeidsprosjekt mellom de ulike kompetansesentrene der vi har fått fram det beste i hverandre, sier Pål Solhaug i RVTS Sør.

Han og kollega Anette Andersen har begge aktive bidragsytere i utviklingen av tjenestestøtteprogrammet. Dette har vært et stort arbeid for RVTS Sør, der flere ansatte har vært med og bidratt med sin kompetanse. De er nå glade for at programmet er godt i gang, og tror det vil føre til en positiv praksisendring i tjenestene.

Målet er at dette skal styrke barneverntjenestens arbeid med undersøkelser, beslutningsarbeid og hjelpetiltak, og ikke minst styrke samarbeidet med barna og familiene.
 Anette Andersen

– Programmet skal også øke tjenestenes grunnleggende traumeforståelse. De vil få en bedre innsikt i barn, foreldres – og egne – utrykk og behov, forteller Andersen.

– Vi ønsker at dette skal være et praksisnært og prosessbasert program. Et slikt fokus vil kunne bidra til økt refleksjon, sier hun.

Ordet «tjenestestøtte» viser til at programmet skal støtte tjenestenes eget utviklingsarbeid. Programmet har derfor egne ledersamlinger som skal støtte ledere og nøkkelpersoner i å få på plass gode mål og en realistisk plan for hvordan de skal utvikle sin tjeneste, i arbeidet med undersøkelse og oppfølging av hjelpetiltak.
– Vi ønsker at utviklingsarbeidet skal være godt forankret i både barnevernledelse og kommuneledelse. For å lykkes med en slik kvalitetsutvikling og oppnå en reell endring, er man helt avhengig av god forståelse og forankring i ledelsen.

Programmet er intenst for tjenestene. De deltar på relativt mange samlinger over kort tid, og har et betydelig fokus på egen praksisutvikling.
– Det var mange kursdager, og vi jobber i en tjeneste der det er liten eller ingen mulighet til å sette inn vikarer. Dette ble ganske stressende og slitsomt i perioder, innrømmer leder i Froland barneverntjeneste Ingebjørg Andreassen.

Andreassen skulle gjerne sett at programmet hadde gått over en lengre periode, så de de kunne jobbe enda mer med innholdet. Hektisk og intenst, til tross: Hun melder likevel at de har tatt i bruk både planer og verktøy fra programmet, blant annet for å øke barns medvirkning i undersøkelsen.
– Vi har også fått en utvidet kunnskap om traumer, melder hun.

Systemer og verktøy
Programmet gir deltakerne konkrete verktøy de kan bruke i hverdagen, for eksempel et verktøy for helhetlig og strukturert undersøkelse, et verktøy for evaluering, og samtalekort i traumeforståelse. Samtalekortene er utviklet av RVTS Sør.
– Samtalekortene skal hjelpe de ansatte å forstå egne og andres reaksjoner, og føre til en mer traumebevisst tilnærming i møte med andre. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på alle verktøyene. Et eksempel er at barn plutselig klarer å sette ord på ting og forstå hva de har opplevd, fordi samtalekortene gir en trygg og forståelig ramme for den gode samtalen, sier Solhaug.

– Interaksjon og aktiv deltakelse er gjennomgående i programmet. Det finnes mye god kompetanse der ute i tjenestene, så vår jobb som prosessledere er å lede samlingene og stille åpne, gode spørsmål. Samtidig skal det gjennomføres en del undervisning som skal sikre at tjenestene har en felles kunnskapsplattform på de aktuelle områdene.

Det vil bli fokus på å bevisstgjøre verdier og holdninger, i møte med barna og familiene. I tillegg ønsker vi å finne ut av hva slags rutiner de har i tjenesten, eventuelt hvilke rutiner de mangler. Vi tilstreber å tilpasse samlingene etter tjenesten som deltar.
Anette Andersen, RVTS Sør

Programmet vil hjelpe tjenestene å systematisere mer, melder Anette Andersen i RVTS Sør.
– Det vil fortsatt være rom for å bruke skjønn i arbeidet, men vi håper programmet kan bidra til et mer solid stillas rundt jobbingen, sier Andersen.

Viktig å være traumebevisst
Traumebevissthet blir som nevnt et gjennomgående element i programmet, noe både Andersen og Solhaug trekker fram som viktig.
– Dette styrker etter vår mening undersøkelses og hjelpetiltaksarbeidet, sier Solhaug.

– Å ha en forståelsesramme som tar høyde for at erfaringer har innvirkning på menneskers psykiske helse, men også hvordan livsbetingelser og stress i hverdagen kan påvirke både utvikling og fungering, er viktig i barnevernarbeid. I stedet for å se på symptomer som problemer, prøver man heller å finne ut av symptomenes funksjon og årsak. Det å søke å forstå følelsen bak atferden, barns og foreldres ulike smerteutrykk, er utrolig viktig. Dette gjelder både hos barnet og foreldrene, men det gjelder like mye hjelperens bevissthet om seg selv – i møte med dem.

– Vi gir ingen fasit. Men økt kunnskap om dette temaet kan gi en bedre menneskemøtekompetanse.

I et barnevern som til tider kan streve med en smal tiltaksvifte, kan denne kunnskapen gi bedre tiltak for dem det gjelder. Det vil også kunne bidra til økt trygghet for barna og familiene.
Pål Solhaug, RVTS Sør

– Når man knytter dette opp til den nye formålsparagrafen i barnevernloven, som sier at barn og unge skal bli møtt med forståelse, kjærlighet og trygghet, så tror jeg dette lover godt for barnevernet i fremtiden, sier Andersen.

Les mer om programmet her

 


Våre nyheter