Hopp til hovedinnhold

En konferanse i barnehøyde

To dager. Tusen deltakere. Verdensledende forskere på hjernens utvikling, traumer og relasjon på scenen, som viste oss hvordan vi med varme og empati kan hjelpe barn som har det vanskelig. Barnehøydekonferansen 2018 er over. Nå begynner endringsarbeidet.

Foto: Siri L. Thorkildsen
Foto: Siri L. Thorkildsen
Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsansvarlig, RVTS Sør
24.10.2018, kl. 11:13


– Hjernen er så kompleks og intrikat, og vi vet fortsatt for lite om den. Likevel er kunnskap om den avgjørende for hvordan vi ser på, møter og forholder oss til barn som sliter, fortalte foredragsholder Dr. Bruce Perry under konferansen.

Dr. Perry og Dr. Stuart Ablons forelesninger under konferansen dreide seg om akkurat dette, og om hvordan vi – når vi forstår hjernens oppbygging, utvikling og funksjoner – skal kunne hjelpe barn på en relasjonelt god og empatisk måte gjennom samarbeidende problemløsning.

Når vi forstår hvordan hjernen fungerer, så vil vi også møte mennesker på en mer anerkjennende og empatisk måte. Da forstår vi at barn faktisk gjør så godt de kan. Når vi har denne forståelsen, vil det automatisk endre hvordan vi møter barna våre i vanskelige situasjoner.
Dr. Stuart Ablon

Begynnelsen er viktig
– If the bottom goes wrong, basically everything goes wrong, sa Perry fra scenen.

Med det mener han at allerede det vi opplever tidlig i livet har en avgjørende rolle på hvordan du har det senere i livet. Mange opplever atferdsproblemer, psykiske og fysiske plager, og får mange forskjellige diagnoser som har sammenheng med noe de opplevde tidlig i livet.

Dr. Perry gikk detaljert inn på hvordan hjernen er bygget opp, når i livet hvilke deler utvikles, og hvilke utslag traumer og neglekt kan manifistere seg hos barn som har opplevd dette. Og hovedbudskapet som de tusen deltakerne til stadighet ble påminnet om: Hvis man er regulert, vil man ha god adgang til «tenkehjernen» (cortex). Når man ikke er regulert, både som barn og voksen, tar de to mer primitive delene av hjernen over. Dermed drives man av følelser og overlevelsesinstinkt, ikke rasjonelle tanker.

Stress man ikke er i stand til å takle, som er uforutsigbar, overveldende eller går over lang tid, er situasjoner der man blir uregulert. Barn takler stress i mindre grad enn voksne, men det er viktig å øve på å takle stress i forutsigbare, moderate og kontrollerte doser, forklarte Dr. Perry og Dr. Ablon. Dette trener opp hjernen til å takle mer motstand og samtidig klare å ha tenkehjernen koblet på.

Men det er opp til den voksne å hjelpe barnet med dette, påpekte de.

Ved å være tilstede, inntonet og responsiv er du med på å regulere, bygge en god relasjon og etterhvert også hjelpe barnet med å skape fornuft av det som skjer. Dette bygger barnets hjerne. Da er det avgjørende at du er en rolig voksen i situasjoner som ikke er rolige, for husk: Du får i retur de signalene du sender ut.
Dr. Bruce Perry

Barn gjør alltid så godt de kan
Ablon presenterte så hvordan barn alltid gjør så godt de kan, ut fra de forutsetningene de har.
– Hvis et barn klarer å gjøre så godt hun kan, så gjør hun det. Hvis noe står i veien for henne, derimot, så er det vår jobb som voksne å finne ut hva det er og hjelpe henne. «This is common sense», forteller Ablon fra scenen.

– Men som min 102 år gamle bestefar sier: «Common sense ain´t too common». Og han har rett. For er det ett sted der dette ikke er vanlig, så er det rundt utfordrende barn. Og jeg snakker ikke da om barna, jeg snakker om de voksne: Vi mister hodet, blir sinte og innfører straffetiltak. Folk flest oppfører seg ikke som om barn gjør så godt de kan.

– Jeg har ennå ikke møtt et barn som foretrekker å gjøre noe galt eller feil. Det viktigste vi derfor kan gjøre er å finne ut hva barnet sliter med for å få det til. Og vi trenger å forstå hvorfor de ikke oppfører seg slik vi ønsker, ellers kan vi ikke hjelpe dem.

Ablon introduserte samarbeidende problemløsning som et verktøy i hvordan vi kan hjelpe barn når de står ovenfor vanskelige situasjoner.

Samarbeidende problemløsning utvikler hjernen. Det gjør barna klar over, på en relasjonelt god måte, hva som forventes av dem. De gjøres medansvarlige og får akkurat passe doser med stress til at hjernen utvikles på en måte som gir dem et godt grunnlag for å se på problemer som muligheter.
Dr. Stuart Ablon

– Verden trenger dette. Straff, konsekvenstenking og autoritære voksne utvikler ingen verdens ting hos barnet. Det påfører bare frykt, stress og utfordrende atferd på barna. Disse barna er vår framtid, og verden trenger mennesker som kan se muligheter, som lytter og finner løsninger, sa han.

Erfaringer fra Norge
Orion Buskerud Ungdomshjem og Østbytunet senter for behandling og fagutvikling er to sentre som på hver sin måte har tatt i bruk Dr. Perrys nevrosekvensielle modell, og har en grunnleggende filosofi om at barn gjør så godt de kan utifra de forutsetningene de har. Begge presenterte erfaringer fra sine sentre, i møte med noen av de barna som har det vanskeligst.

De fikk fram hvor viktig det er å kjenne seg selv som hjelper, på godt og vondt. Og verdien i et trygt kollegie som ønsker deg vel. De var tydelige på at en regulert og rolig voksen, som viser at man genuint bryr seg om barnet og ønsker det vel, er avgjørende i situasjoner der barna viser sterke smerteuttrykk i form av intens, voldelig eller avvisende adferd.

De presenterte også hvor avgjørende sansemotorisk stimulering er for å hjelpe barna koble på tenkehjernen, og hvordan dette hjelper utvikle hjernen. Deltakerne fikk en grundig innføring i tilstandsavhengig fungering, som hjelper oss å forstå hvor aktivert barnet er.

Jo mer aktivert barnet er, jo færre ord må vi bruke.
Kaja Næss Johannessen, Østbytunet senter for behandling og fagutvikling.

Både Orion, Østbytunet og professor Dag Nordanger fra RVTS Vest ga oss på ulike vis innsikt i hvordan sansemotorisk regulering er avgjørende for hjernens utvikling, og som hjelp til å koble på tenkehjernen.

Deltakerne fikk også med seg hjem et par fysiske eksempler på hvordan sansemotorikken kan stimuleres for barn som trenger hjelp til dette; en strikk man kan feste mellom stolbeina i klasserommet som de kan sparke i – og dermed slippe å forstyrre klassekameratene ved at de går rundt i klasserommet når de er urolige – og en liten massasjering som stimulerer fingre og hender og sender beroligende signaler til hjernen.

– Det har vært en veldig inspirerende og lærerik konferanse med imponerende foredragsholdere. Det er veldig godt at fagfeltet får implementert denne type innsikt og forståelse, meldte en av deltakerne oss etter at de to dagene var omme.

RVTS Sør kommer med flere saker fra Barnehøydekonferansen i tiden som kommer, der vi dykker ned i de ulike forelesernes budskap.

Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar