Hopp til hovedinnhold

Kan kjærligheten profesjonaliseres?

Kjærlighet i profesjonelle relasjoner oppfattes av mange som noe uprofesjonelt, til og med kontroversielt. Det er derfor spennende at det i endring av barnevernloven fra juli 2018 nå står i formålsbestemmelsen at barn skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Illustrasjonsbilde: Shutterstock.
Illustrasjonsbilde: Shutterstock.
Anette Andersen

Anette Andersen
Psykologspesialist, RVTS Sør
21.10.2018, kl. 09:42


«Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår» (Barnevernloven § 1-1, Lovdata).

 Hvordan staver man kjærlighet? spurte Nasse Nøff.
– Man staver ikke kjærlighet, man føler den, svarte Ole Brumm.
Alan Alexander Milne

Ved å sette inn kjærlighetsbegrepet i formålsbestemmelsen er kjærligheten «stavet». Det er gitt en føring og forventing i lovverket om at vi skal møte barn og unge i barnevernet med kjærlighet. Men det er ikke nok å bare stave kjærlighet. Hvordan kan barn og unge føle kjærligheten? Denne kronikken er et forsøk på både å utvide, men også avgrense, hvordan vi skal forstå kjærlighet i profesjonelle relasjoner.

Ikke det samme som å elske
Hva er kjærlighet i en kontekst der vi skal gi god hjelp til barn og unge som trenger hjelp? Og like viktig; hva er det ikke? Kjærlighet i profesjonelle relasjoner må balanseres. Det må ikke bli for mye av den slik at den blir grenseoverskridende, men heller ikke så lite av den så vi blir distanserte og følelsesløse.

På engelsk brukes ordet «love» for å beskrive følelsen av å være glad i noen. Samme ord brukes for å beskrive å elske med noen; «to make love». På norsk har vi ulike begreper. Kjærlighet beskriver en følelse å være glad i noen, mens verbet «å elske» handler om sterkere følelser av noe mer intimt og sanselig enn «å være glad i».

Med profesjonell kjærlighet mener vi ikke en sanselig, erotisk og intim følelse av å elske noen, men mer i betydningen en følelse som handler om å være glad i noen. Å bistå barn og unge med vekst og utvikling gjennom kjærlighet kan blant annet beskrives i betydningen av ordet nestekjærlighet, dvs. å se seg bort fra seg selv og rette blikket mot barnets og den unges behov, håp, ønsker og menneskeverd.

Det handler om å gi

Kjærlighet er å ville noe godt for en annen.Thomas Aguinas

Kjærligheten kan gi drivkraft til et ønske om å bry seg om og gjøre noe godt for en annen. I boken «Om kjærligheten» (Fromm, 2003) defineres kjærlighet som evne til å ha omsorg for, ansvar, respekt og innsikt i et annet menneske. I denne definisjonen blir kjærligheten noe vi gir til andre, og først når følelsen vises gjennom handling i praksis får kjærligheten en funksjon. Med denne forståelsen handler kjærlighet ikke så mye om følelser, men om kjærlighetshandlinger.

Vi kan gi kjærlighet på ulike måter, og det vi gir trenger ikke være så stort. Ofte handler det om de små ting, som et oppmuntrende ord, å ta kontakt, gi av min tid osv. I følge psykologen Chapman må vi gi kjærlighet på en måte som den andre forstår.

Hvis vi gir kjærlighet på en måte som barn og unge er fremmed for, tar de ikke imot. Og enda mer, de forstår kanskje heller ikke at vi gir.
Anette Andersen, psykologspesialist RVTS Sør

Chapman sier at gjennom å oppdage kjærligheten både hos deg selv og den du skal hjelpe, kan du blir flinkere til å nå frem med den kjærligheten du vil gi. Som hjelper betyr det at vi må oppdage eget «kjærlighetsspråk», men like viktig er det å oppdage språket til barnet og ungdommen vi skal hjelpe.

Opplevelse av en felles følelsesreise
Kjærlighet er noe som binder oss sammen. Det motsatte av kjærlighet er hat og splittelse. Hvis vi bruker begrepet mikroregulering for å beskrive dette båndet (Hart, 2016), handler kjærlighet om å føle en tett forbindelse med en annen gjennom en gjensidig og synkronisert regulering.

Utveksling av kjærlighet vil i denne forståelsen først og fremst bestå av nonverbal kommunikasjon. Det vil si at kommunikasjonen primært er kroppslig og følelsesmessig, og består blant annet av en følelsesmessig avstemning gjennom ansiktsuttrykk, blikk, tonefall, kroppsposisjon, berøring, rytme og bevegelser.

Følelsen av å være forbundet med hverandre, altså kjærlighet, skjer gjennom en følelse av å ha felles innflytelse på hverandre.
 Anette Andersen, psykologspesialist RVTS Sør

I et jevnbyrdig forhold veksler samspillet mellom initiativ og ledelse, og det å følge, eller avvente reaksjonen, til en balanse. Det kan foregå en lang «samtale» - et felleskap - med gjentagende synkronisering, feilavstemning og gjenopprettelser. I følge Hart oppstår disse øyeblikkene kun når to menneskers nervesystem har vært i stand til å inngå i gjensidig justering og selvregulering. Med andre ord for at disse felles følelsesøyeblikkene skal oppstå, må det være en toveisregulering av følelsene. Hjelperens egen evne til regulering er nødvendig for at barnet skal kunne organisere og regulere seg selv. Gjennom først å ha kjærlighet til seg selv kan vi gi kjærlighet til den andre.

Små øyeblikk av delt glede
I boken Love 2,0 definerer Barbra Fredrickson (2013) kjærlighet som små øyeblikk av positiv gjenklang mellom mennesker. Det vil si at når vi knyttes sammen gjennom en svak eller sterk positiv følelse oppstår det små kjærlighetsøyeblikk.

Kjærligheten handler med andre ord om delt glede hvor en speiler hverandres mimikk, bevegelse, blikk, biokjemi. I følge Fredrickson vil dette igjen føre til at en bryr seg, gir omsorg og et ønske om vekst for den andre. Ved denne definisjonen blir ikke kjærligheten noe som skal forbeholdes noen få utvalgte til evig tid slik vi tradisjonelt tenker om kjærligheten. Tvert imot blir kjærligheten noe som skal sløse med. Båndet mellom oss blir sterkere, og sunnere, jo flere doser med positiv gjenklang vi opplever sammen.

Denne måten å definere kjærlighet på hindrer oss i å bli for tilbakelente og gir oss motivasjon for å huske å skape og gjenskape kjærligheten. Vi kan ikke ta kjærligheten for gitt, den må dyrkes igjen og igjen i hvert nytt møte med barnet og den unge.

En rettesnor i menneskemøter
Ved å ta kjærlighetsbegrepet inn i formålsparagrafen til barnevernloven får vi en påminnelse om betydningen av kjærlighet i profesjonelle menneskemøter med barn og unge. Loven sier med andre ord at kjærlighet er viktig, men begrepet trenger et innhold, slik at det kan bli en reell rettesnor for hvordan vi skal møte barn og unge.

Kjærlighet handler om å gi, koble seg på, lage bånd, gå nær og å bevege seg inn i et felleskap hvor en genuint bryr seg om barnets ve og vel.
 Anette Andersen, psykologspesialist, RVTS Sør

I sin utviklingsøkologiske modell har Uri Bronfenbrenner (ref. i Brendtro, 2006) påpekt at det som betyr mest for en god utvikling for barn er at minst en voksen er «irrationally crazy about him or her».

Kanskje er det det som er det vesentlige med kjærligheten? Profesjonell kjærlighet i barnevernet handler om at barn og unge møter «adults who are crazy about kids» - så enkelt, og så vanskelig.

Referanser:
Brendtro, L.K. (2006). The vision of Urie Bronfenbrenner: Adults who are crazy about kids. Reclaiming Children and Youth, 15, 3. pp. 162-166.

Fredrickson, Barbara (2013). Love 2.0. New York: Hudson Street Press.

Fromm, E. (2003) Om kjærligheten. Cappelen Damm. The art of loving. Første gang utgitt 1956.

Hart, Susan (2016). Neuroaffektiv udviklingspsykologi 1 Makro- og mikroregulering.
København. Hans Reitzels forlag.

Milne, Alan Alexander (1926) Winnie-the-Pooh, Egmont

Regjeringen.no: Barnevernloven blir en rettighetslov.

Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar