Hopp til hovedinnhold

Ny bok i arbeidet med seksuelle overgrep mot barn

– MeD denne boken ønsker jeg å bidra til en kvalitetsheving av arbeidet med de barna som så totalt urettferdig utsettes for krenkelser ingen skulle eie, sier forfatter Siri Søftestad.

Foto: Siri L. Thorkildsen
Foto: Siri L. Thorkildsen
Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsansvarlig, RVTS Sør
23.09.2018, kl. 22:00


«Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn» lanseres denne uken.

Jeg håper boken kan være med på å redusere hvor lang tid det går fra et barn blir utsatt for seksuelle overgrep, til de får den hjelpen de trenger.
 Siri Søftestad, forfatter

– En norsk studie viser at gjennomsnittstiden er i dag 17, lange, år før man tør fortelle om det man har opplevd. Mitt håp er at kunnskap, forståelse og detaljert veiledning kan gjøre at folk tør å gjøre noe tidligere. Så slipper barn å gå rundt og bære på hemmelige overgrepserfaringer gjennom livet, sier forfatteren.

I boken kommer Søftestad med oppdatert kunnskap, kombinert med praksisnære forslag, om hvordan du kan oppdage barns signaler, håndtere mistanker og være en god, klok voksen for utsatte barn, skriver Universitetsforlaget.

– Mange overgrepsutsatte barn lever store deler av livet uten at andre får vite om misbruket. Kompetanse og handlekraft i alle sektorer er nødvendig for å lykkes i arbeidet med å se og hjelpe disse barna, sier Søftestad. Hun er sosionom, Ph.d og representerer nettverket reddesmå.no som forsker, foredragsholder og forfatter.

Det viktigste verktøyet
Boken er delt i tre deler, men det aller sterkeste fokuset er at hjelperen er det viktigste redskapet i arbeidet med seksuelle overgrep mot barn.
– Den går i dybden og er detaljert, slik at vi får en bred kunnskapsbase på hvordan vi best kan møte barn vi mistenker blir utsatt for seksuelle overgrep. Samtidig finnes det ingen «oppskrift» for hvordan man møter et slikt komplekst tema. Derfor må vi utvikle våre relasjons- og kommunikasjonsferdigheter for å kunne hjelpe, forteller forfatteren.

Om vi eier all kunnskap i verden og har de beste rutiner på plass, men ikke kan kommunisere med barna, så mislykkes vi.

 Siri Søftestad, forfatter

– Det er vi som hjelpere som er avgjørende, og da må vi jobbe med oss selv først, og vite hvordan vi kan håndtere slike ting, sier Søftestad.

Søftestad skriver derfor mye om hvordan man kan jobbe med seg selv, hvordan man kan bli mer bevisst sin egen bakgrunn og sine måter å reagere på.
– Hvis man ikke kjenner seg selv stiller man svakt. Å vite hvordan man kan regulere seg selv når man reagerer på noe, er sentralt. Det å tåle kompleksitet, tåle motgang og tilbakeslag, ha samarbeidsevne og være standhaftig, er noe man må kunne hvis man skal tørre å gjøre noe – og stå i det – ved mistanke om seksuelle overgrep, forteller hun.

Lære oss barnas språk
I boken er alle titler og mellomtitler farget i en blåturkis farge. Men ett kapittel står i rødt.
– Det er kapittelet om kommunikasjonen mellom barn og voksen, ved mistanke om overgrep. Dette kapittelet er sentralt, og gir deg konkrete tips til hvordan du griper fatt i spontane samtaler som vekker bekymring for eksempel, forteller Søftestad.

Her skriver hun om hvilke holdninger vi har til barn, om hvilket barnesyn vi har, og hvorfor vi må snakke med barn om dette temaet.

Vi må lære oss barnas språk.
 Siri Søftestad, forfatter

– Noen mener at barna må lære voksne begreper for å kunne si at de er utsatt for vold og overgrep, men jeg mener at vi må lære oss deres språk, både det non-verbale og verbale, og øve oss på å sette oss inn i deres måte å se verden på, sier hun.

Forståelse, framgangsmåter og samarbeid
Den første bolken i boken omhandler den faglige forståelsen av seksuelle overgrep, og traumebevisst tilnærming til dette temaet. Så beskriver Søftestad eksempler på framgangsmåter ved mistanke.
– Jeg forklarer hvordan handlingsplaner kan se ut, hvilke punkter som må med. Jeg beskriver oppgavene til de som skal involveres, som barnevern, politi, sykehus og andre. Jeg ønsker å gi informasjon til dem som ikke er vant til å jobbe på dette fagfeltet, men som er nøkkelen til å fange opp signaler fra barna hvis noe er som det ikke skal være.

Boken tar også for seg tverretatlig samarbeid i detalj.
– Vi må jobbe sammen om dette temaet, det er helt avgjørende hvis man skal hjelpe barnet. Det å vite om hvordan samarbeidspartnere jobber, og å øke forståelsen for hvorfor vi må jobbe tverrfaglig om dette, er viktig. Men det kommer ikke av seg selv. Her må vi øke kunnskapen og forståelsen, sier hun.

Søftestad understreker at boken har som mål å være praktisk og matnyttig.

Det er et komplekst tema. Det er et kulturelt vanskelig og tabubelagt tema, der mange ikke vet hva de bør gjøre og si når det oppstår en mistanke.
 Siri Søftestad, forfatter

– Denne boken håper jeg kan hjelpe oss på vei. Enten det er fagpersoner som jobber med barn, eller mennesker som er sammen med barn – det være seg besteforeldre, foreldre, tanter eller onkler. Alle har vi et ansvar, og hvis denne boken kan øke vår trygghet på å gjøre noe, så er det bra.

Obligatorisk utdanning mangler
Boka er sentral for studenter i alle grunnutdanninger som retter seg mot arbeid med barn og unge, forteller Søftestad.
– Den er like aktuell for fagfolk med behov for basiskunnskap om seksuelle overgrep, og innsikt i fremgangsmåter, som vil styrke beskyttelse og hjelp til utsatte barn, sier hun.

Hun synes det er trist at det ikke er obligatorisk undervisning om seksuelle overgrep mot barn når man for eksempel utdanner seg til å jobbe med barn i barnehage og skole.
– Det er jo en rekke barn som utsettes for overgrep i barneårene, som vi har muligheten til å oppdage og hjelpe. Er det ikke da forunderlig at de som utdanner seg til å jobbe med barn, ikke får obligatorisk undervisning om vold og overgrep mot barn?

– Det sier noe om prioriteringer i samfunnet vårt. Jeg savner en nasjonal holdningskampanje lik det vi har hatt på bruk av bilbelte, og informasjon om de skadelige effektene ved røyking. Statlige myndigheter har vedtatt nulltoleranse for dødstall i trafikken, nulltoleranse for mobbing og krenkelser i skolen. Kan ikke politikerne også vedta nulltoleranse for overgrep og vold? Det er altfor mange fortielser i samfunnet vårt, sier Søftestad som har jobbet med temaet i 25 år.

Fokus på seksuelle overgrep
Boken på 13 kapitler og 296 sider er omfattende, detaljert og tar som mål å kunne bidra til trygghet og mot til å gjøre noe ved mistanke om seksuelle overgrep.
– Noen lurer nok på hvorfor jeg har skrevet en bok om kun seksuelle overgrep, og ikke også om ulike former for vold og andre krenkelser, forteller Søftestad.

– Mange barn utsettes jo for både vold og overgrep. Men det er et helt bevisst valg. I tillegg er det dessverre tabuisert i samfunnet, og vanskeligere å snakke om – og jobbe med – enn vold. Alle vet at vold er feil og vondt for den det gjelder. Seksuelle overgrep møter mer stigma og tabu, barnevernet får færre meldinger om dette enn vold. Seksuelle overgrep kan inkludere en merkelig blanding av godt og vondt og dermed blir det vanskelig å avdekke og snakke om det. Derfor mener jeg dette trenger å løftes fram som et eget tema. Når det er sagt, er det veldig mye i denne boken som er like relevant for de som jobber med barn utsatt for vold og annen grov omsorgssvikt.

Onsdag 26. september inviterer forlaget til åpent seminar om boken på UiA, Gimlemoen, fra kl. 13.15 – 15.30 i B1 018.

Torsdag 27. september er det boklansering på Kristiansand Folkebibliotek kl. 19.00. Dit kommer Siri Søftestad og snakker med Randi Berge Wandrup, tidligere fylkesmann Ann-Kristin Olsen og spesialpsykolog ved Statens barnehus Mogens Albæk.

Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar