Hopp til hovedinnhold

Nytt PåFyll for kriseteamene

I disse dager rulles det ut håndbok og kurs for kriseteam i Agder, Telemark og Vestfold. PåFyll 2 skal hjelpe de som jobber med akutte kriser til å bli enda tryggere på hvem de er i møte med andre.

Illustrasjon: Anne Kristin Hagesæther
Illustrasjon: Anne Kristin Hagesæther
Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsansvarlig, RVTS Sør
10.08.2018, kl. 13:47


Meld deg på PåFyll 2-kurs her. 

– Som fagmennesker og hjelpere trenger vi å bevege oss framover. Det er alltid noe nytt vi kan utforske og lære mer om. De som jobber i et kriseteam kommer ofte fra forskjellige arbeidssteder og bakgrunner, så det å jobbe sammen med fagtema er viktig når man må ut i situasjoner som kan være tøffe, uoversiktlige og vanskelige. God krisehjelp er utrolig viktig. Tilbakemeldinger fra de som har opplevd å ha fått god krisehjelp, er at det har vært uvurderlig. Det har hjulpet dem gjennom en vanskelig tid, sier spesialrådgiver Torstein Garcia de Presno i RVTS Sør. 
 
– I 2016 kom «Mestring, samhørighet og håp», en veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Denne sier noe om hvordan kommuner og kommunale kriseteam kan følge opp mennesker som har opplevd kriser. PåFyll 2 er et redskap man kan bruke til å jobbe videre med fagutvikling for kriseteamene, forteller de Presno. 
 
Sammen med Karen Ringereide, Pernille Lavoll Baade og Øyvind Dåsvatn har han utarbeidet kompetansehevingsprogrammet PåFyll 2, som skal bistå kriseteam i 70 kommuner. Dette er et supplement til PåFyll 1, som ble lansert etter 22. juli 2011. Da ble kriseteamene over hele landet kraftig utfordret av terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya. Forventningene til oppfølging av ofre og pårørende var høye, og hjelpetiltakene ble grundig vurdert både av mannen i gata, av media og av myndighetene.

Støtte i et viktig arbeid 
– Nå har det gått ganske mange år siden første PåFyll ble laget, og det er på tide med noe som kan gi kriseteamene et nytt kompetanseløft. PåFyll 1 er fortsatt i bruk og relevant for alle som jobber med kriser. Men vi har i ettertid fått meldt inn flere behov og ønsker fra kriseteamene, om tema de ønsker å lære mer om og jobbe mer med, forteller de Presno. 
 
Han mener PåFyll 1 og 2 utfyller hverandre. PåFyll 1 handler om å kjenne seg selv som fagperson, den inneholder tema om den tredelte hjernen, traumebevisst omsorg, og hvordan man kan gå fra refleks til refleksjon blant annet. PåFyll 2 konsentrerer seg om mer spissede problemstillinger rundt barn i kriser, å miste noen i selvmord, kulturelt mangfold, døden, om å ta vare på seg selv og andre, og sårbarhet og styrke. 
 
– Intensjonen med PåFyll er at de som jobber i kriseteam skal få støtte i det viktige arbeidet. Både i PåFyll 1 og 2 finner man fagstoff om sentrale temaer som alle kriseteam må forholde seg til. Men enda viktigere enn fagstoffet er arbeidet som er knyttet til fagstoffet, forteller de Presno.  
 
Øvelse gjør mester 
– Vi lærer mye mer når vi øver, og jo mer virkelighetsnær treningen er jo mer lærer vi. Vi oppfordrer derfor kriseteamene til å bruke god tid til å jobbe sammen i kriseteamet eller i kriseteamnettverket med oppgavene. 
 
– Når man jobber med oppgavene gis det mulighet for å øve seg på konkrete og aktuelle situasjoner. Utbyttet blir garantert størst om man går inn i øvelsene så direkte som mulig, ved å lage rollespill og trene på ulike utfordringer som oppgavene byr på, sier de Presno. 
 
Snur fokuset 
– Kriseteamets viktigste verktøy er menneskene som jobber der. Og skal hjelpearbeidet fungere, må hjelperen fungere. Når vi snur fokuset bort fra de vi skal hjelpe for å kikke oss selv i speilet, så skjer det gjerne noe, sier de Presno.  
 
Derfor fokuserer PåFyll 2 mye på hjelperen som verktøy. De Presno mener det kan være inspirerende å se at man har ressurser og egenskaper som bidrar til at man kan gjøre godt arbeid i gitte situasjoner.  
– Samtidig kan det være krevende. I noen livsfaser eller i gitte situasjoner kan vi oppleve å møte oss selv i døra. Egne erfaringer eller egen sårbarhet kan gjøre oss mindre i stand til å være en god hjelper. Det er ikke farlig. Det som er farlig er hvis vi ikke vet om det når det skjer. En åpen dialog om hvem som best løser hvilke oppgaver kan bidra både til godt hjelpearbeid, og god ivaretakelse av de som jobber i kriseteamet, sier han. 

 
Hvem vi er, hvilke verdier vi har og kunnskapen vi har tilegnet oss er alle viktige faktorer i kompetansen vår, mener de Presno.  
– For skal bli være gode hjelpere, er det ikke nok med god kunnskap. Kunnskap tar oss et godt stykke på vei. Forskning, teoretiske modeller og praksis kan hjelpe oss når vi møter mennesker i krise. Men kunnskapen gir oss ikke evne til empati, evne til å bygge relasjon og det hjelper oss ikke nødvendigvis til å innby til tillit. Disse menneskelige ferdighetene er avgjørende i møte med mennesker i krise, og ferdighetene kommer i tett kompaniskap med verdigrunnlaget vårt. Hva slags menneskesyn ligger bak det enkelte menneskemøtet, hvordan ønsker vi at arbeidet skal være. Så når vi skal jobbe med kompetanseutvikling i PåFyll 2 velger vi å jobbe med verdier, kunnskap og menneskelige ferdigheter som tre likeverdige deler av kompetansebegrepet og kompetanseutviklingen, sier han. 

 
Starter kursing nå 
Allerede 27. august starter første kurs av kriseteam i PåFyll 2. Kursene holdes i Drammen, Kristiansand og Bø. Her får deltakerne faglig påfyll rundt temaene, og en introduksjon på hvordan de kan jobbe med oppgavene hjemme. 
 
Hit kommer fagpersoner fra LEVE og NKVTS, med forskning fra Utøya og faglig påfyll. Kriseteam Sandefjord kommer sammen med en bruker, og snakker om proaktiv innsats. Nic Waals Institutt skal ha innlegg om den vanskelige samtalen med barn, Veronica Poer skal snakke om etterlatte ved selvmord, og Livsgnistrer Tom Åge Myhren skal holde foredrag og inspirere til godt hjelpearbeid, samarbeid, mot og engasjement, for å nevne noe. I tillegg får deltakerne mulighet til å jobbe med oppgaver under kurset. 
 
Meld deg på PåFyll 2-kurs her. 

 

Relaterte artikler
Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar