RVTS Sør

Et løft for Lister

Felles forståelse og gjensidig respekt. Et felles språk der det er snakk om VÅRE barn. En stor endring er på gang i Lister, og grunnen koker ned til disse få ordene. – Holdningene våre til både barna og kollegaene våre har blitt vesentlig endret de siste årene, melder ansatte i regionen.
Foto: Tone Weire Jørgensen, RVTS Sør

Profilbilde

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsrådgiver, RVTS Sør

Publisert: 04.04.2018 11:14

Med kompetansehevingsprogrammet ListerLøftet har flere av etatene som jobber med barn og unge i Lister nå fått en felles plattform i arbeidet med barna.
– Målet har vært å få til bedre kvalitet i tjenestene til barn og unge og deres familier. Og det tror jeg sannelig vi har fått til – sammen, sier prosjektleder fra RVTS Sør Karen Ringereide.

En av deltakerne mener denne felles forståelsen har ført til store endringer.
– Dette prosjektet har ført til en tydelig endring i hvordan vi jobber sammen internt, og det synes i arbeidet. Nå møter vi de samme begrepene i systemene vi arbeider i, i alle ledd, sier en av deltakerne.

Vi har fått et felles språk, en felles forståelse og et felles fokus.
Deltaker, ListerLøftet

«Våre» barn
Etter over to år og rundt 150 deltakere fra tre ulike kommuner i Lister, er denne holdningsendringen om «deres» til «våre» barn en av de største forandringene prosjektgruppa fra RVTS Sør har sett i prosjektet.
– Bare det at de ulike etatene har vært fysisk tilstede i samme rom gjentatte ganger har ført til at de snakker om VÅRE barn. I stedet for å innta hver sine skyttergraver og krangle om hvem som har ansvar for hva, så snakkes det om at barna i Lister er alles ansvar, forteller Ringereide.

– En av deltakerne kommenterte etter prosjektet at «før ville vi henvist barnet videre, men nå er det skjedd noe med tankegangen. Selv om det er vanskelig å stå i ansvaret og man kan være livredd for å gjøre feil, har jeg blitt tryggere på at det jeg gjør er bra og fornuftig, og at det er mitt ansvar å gjøre noe», forteller prosjektmedarbeider fra RVTS Sør Tone Weire Jørgensen.

Lister-kommunene Lyngdal, Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord var med på prosjektet som hadde oppstart i 2015. Allerede fra starten var både barnevern, PPT, helsestasjoner og representanter fra skoler og barnehager i de fire kommunene med.
– Holdningen om at «ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe» har satt seg i hver og en av deltakerne. Det skjer noe fint når vi snakker til hverandre og ikke om hverandre, på tvers av etater og fagretninger. Det skjer noe viktig når vi anerkjenner hverandre og ikke anklager hverandre. Når vi drar lasset i samme retning og ikke hver vår vei. Det opplever jeg at de gjør i Lister, forteller sier prosjektmedarbeider fra RVTS Sør Ruben Gausdal.

Eller som en av deltakerne så fint oppsummerte det med:

Hvordan i all verden kan vi være gode mot ungene hvis vi ikke kan være gode mot hverandre?
Deltaker, ListerLøftet

En annen tilnærming
Tanken var at en traumebevisst tilnærming til barn og voksne var veien å gå. Ved å sette fokus på egne verdier, personlige erfaringer, praktiske ferdigheter og oppdatert – relevant kunnskap – kunne deltakerne få økt kompetanse og handlingskraft.

I spørreundersøkelsen som ble gjort etter programmet var ferdig, meldte deltakerne om at de opplevde at ListerLøftet var relevant for egen praksis. Flesteparten svarte at det de lærte i ListerLøftet kan hjelpe i det daglige arbeidet, i enten ganske stor eller stor grad.
– Et stort flertall sier de nå bruker andre ord enn før for å beskrive barns oppførsel, og at de har en felles innstilling til at det ikke finnes vanskelige barn – bare barn som har det vanskelig. I tillegg har beskrivelsene av barns atferdsuttrykk endret seg hos mange. Nå snakker de om hvilke smerteuttrykk barnet viser, og fokuset deres er på hva som ligger bak atferden, forteller Gausdal.

– Det felles språket gjør samarbeidet lettere enn tidligere mellom de ulike instansene. Det er blitt lettere å koble seg på hva en fagperson snakker om, nå når vi omtaler en situasjon med like begreper, uavhengig av hvilken arbeidsplass en representerer. De ansatte sier også at de opplever at de møter barna og ungdommene på en annen og bedre måte enn tidligere, sier Gausdal.

Han får støtte av en av deltakerne:

Det å kunne bruke begrepene så alle forstår dem, da forstår vi lettere atferden til barnet. Og da endres holdningen vår til det barnet.
 Deltaker, ListerLøftet

Meg selv i møte med andre
De ansatte melder at det er flere av brukerne som har merket at de blir møtt på en annen måte, at de ansatte er mer bevisste på å møte dem på en traumebevisst måte.
– Vi er mer bevisste på hvordan vi er med på å påvirke dialogen og er mer bevisste på oss selv, melder en deltaker.

– Bare å ha forstått «det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig», da blir det lettere å spørre «hvorfor har dette barnet det vanskelig?» Man må stille det spørsmålet så man ikke plasserer alt ansvaret på barnet, sier en annen deltaker.

I programmet har et overordnet tema vært å jobbe med egne holdninger og verdier. Det har tilbakemeldingene vist at har vært nyttig. For eksempel ble deltakerne filmet i samtale. Det ble en øyeåpner for mange, å se hvordan de oppførte seg i møte med andre.
– Hver enkelt har blitt utfordret på egne holdninger, noe som har vært på grensen til ubehagelig, men veldig lærerikt. Det meldes om mange positive ringvirkninger etter at det ble fokus på egne holdninger, tanker og følelser. Det pekes på en større bevissthet om selv å være regulert for å kunne bidra til å regulere andre, forteller Weire-Jørgensen.

Mange ganger kommer man ikke videre i et problem fordi man er så fastlåst i sine metoder. Det har vært en viktig bevisstgjøring i forhold til meg selv og hva som trigger meg. Jeg har fått pushet mine egne holdninger.
Deltaker, ListerLøftet

– Vi har fått en bevissthet om at vi selv må være relativt regulert for å kunne hjelpe med å regulere ungdommen, melder en annen deltaker.

– Vi kan ikke bare se på ungdommens smerteutrykk og gjøre noe med det, vi må gjøre noe med hvordan reguleringssystemene rundt ungdommen fungerer, melder en tredje.

Deltakerne i ListerLøftet måtte jobbe med seg selv på uvante måter i løpet av kursforløpet. Her skjæres det grimaser på en samling i Farsund. Karen Ringereide og Torstein Garcia De Presno fra RVTS Sør leder an.

Alle må være med
I Listerløftet har felles deltakelse vist seg å være en nøkkelfaktor, noe som ble tydelig når programmet begynte å få fotfeste hos deltakerne.
– Det vi ser er at alle på samme arbeidsplass bør få samme opplæring. De som kom som enslige satellitter fra en arbeidsplass fikk ikke godt nok utbytte av opplæringen, forteller Ringereide.

De deltakerne som kom alene fra sin arbeidsplass ga tilbakemelding på at dette var veldig uheldig. De opplevde det frustrerende å komme tilbake på arbeidsplassen inspirert, med et ønske om å endre praksis, og bli møtt med en annen holdning av kollegaer som ikke hadde deltatt i programmet. De etatene hvor alle ansatte var representert ga gjennomgående bedre tilbakemeldinger om reell endring, enn de som var eneste deltaker fra sin arbeidsplass.
– Jeg var her alene fra min arbeidsplass, og jeg følte meg isolert da jeg kom tilbake på arbeidsplassen. Jeg fikk ikke tatt det jeg hadde lært videre, selv om det var veldig nyttig det vi lærte, melder en deltaker.

En annen erfaring er at RVTS Sør burde vært tydeligere på at dette programmet handler om hva som er bra for alle barn, ikke bare de som er traumatiserte, melder Ringereide.

Noen trodde kanskje da vi startet at dette handlet om en liten gruppe barn med helt spesielle behov. Sånn er det ikke. Dette handler om barns behov, hva som skaper vekst og utvikling og hva vi alle kan bidra med for å gi barn gode oppvekstsvilkår.
Karen Ringereide, spesialrådgiver RVTS Sør og prosjektleder for ListerLøftet

– Dette ble tydeligere for kommunene underveis i programmet. Derfor fikk vi også mange ekstra oppdrag underveis, særlig inn mot skoler og barnehager, forteller Ringereide.

Hun legger til at nå som prosjektet er avsluttet er det viktig at kompetansen holdes ved like og at de ansatte får rammer så de kan bruke den kompetansen til det beste for barna.
– Vi i RVTS Sør heier fra sidelinja, smiler hun.


Våre nyheter