Hopp til hovedinnhold

Kjærlighet og trygghet i alle ledd

Hva gjør man når man er Norges sjette beste barneverntjeneste? Å hvile på laurbærene og tenke at man er god nok, er ikke et alternativ for Tønsbergs barnevernansatte. – Det er viktig at vi møter barna og familiene med trygghet og kjærlighet i alle ledd, forteller leder Ellen Fisher.

Gjengen fra Tønsberg Barneverntjeneste samlet på Lifjell. Foto: Siri L. Thorkildsen
Gjengen fra Tønsberg Barneverntjeneste samlet på Lifjell. Foto: Siri L. Thorkildsen
Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsansvarlig, RVTS Sør
07.03.2018, kl. 07:00


Nylig møttes samtlige ansatte i Tønsberg barneverntjeneste på Lifjell til noen dager utenom det vanlige. Samlingen markerte starten på et nesten to år langt kompetanseutviklingsprogram i regi RVTS Sør. Målet er at menneskemøtekompetanse og traumebevisst omsorg skal være tilstede i alle ledd i tjenesten, til enhver tid.

Trygge Voksne heter programmet, og er en slags pilot til MenneskeMøteAkademiet som er under oppføring. Det baserer seg på et allerede godt fundamentert 7-trinnsprogram, som nå er under revidering og skal bli til MenneskeMøteAkademiet.
– Dermed er det ikke ukjent for oss det vi går gjennom, samtidig som vi prøver ut nye ting for å nå inn til de ansatte, forteller Pål Solhaug fra RVTS Sør.

Trygge sammen
Solhaug og Ruben Gausdal har tatt turen for å bli kjent med gjengen fra Tønsberg, og for å sette i gang noen tanker hos dem før programmet setter i gang for fullt denne våren. Her er det rom for refleksjon, kunnskap, aktivitet, poesi, musikk, fag og diskusjon. Alt skal sette i gang en prosess hos deltakerne som forhåpentligvis resulterer i ansatte som er tryggere på seg selv, mer bevisste i sin væremåte og bedre til å møte de sårbare barna og relasjonene rundt.

– Mye av denne første samlingen handler om å bli trygge på hverandre, og seg selv.

Skal man være en god hjelper for andre må man kjenne seg selv godt. Og skal man klare det må de ansatte føle seg trygge sammen.
Ruben Gausdal, RVTS Sør

– Derfor er jeg veldig glad for at dette er en tydelig satsing fra ledelsen i Tønsberg Barneverntjeneste, og at de sender alle ansatte på dette, sier Gausdal.

– Det blir en helt annen effekt når alle er med, og ledelsen sender tydelige signaler om at dette er viktig. Det hadde blitt et helt annet utfall om kun ledelsen hadde gått på kurs og tredd «nye sannheter» nedover hodene på de ansatte, sier han.

Kompetansen er der allerede
Som sagt, denne gjengen er allerede en av Norges beste på sitt felt. Det lar ikke Solhaug og Gausdal dem glemme med det første.
– Vårt ønske er å synliggjøre deres egen kompetanse. For dere sitter på en enorm og variert kompetanse. Når vi hører dere snakke, har dere alltid barnet i fokus. Dere kjenner til systemet så godt som det går an, på godt og vondt. Og dere brenner for å hjelpe. Mange av dere er allerede bevisste og godt kjente med traumebevisst omsorg, sier Solhaug til gjengen.

Det er ingen tvil om at dere har både hjertet og hodet på rett sted når dere er på jobb. Det er så godt å se.
Pål Solhaug, RVTS Sør

– For oss å komme til dere og tilføre kunnskap er én ting, og det kommer vi også til å gjøre. Men å tro at vi kan lære dere noe om å jobbe i barnevernet er ikke realistisk. Det kan dere best. Det vi skal hjelpe dere med er å forankre noen verdier og holdninger, og sette dere i stand til å ta et grundig blikk på dere selv. Vårt ønske og mål er at det vil utvikle dere som hjelpere, sier Solhaug.

– Dere har klart å skape gode tjenester, men viser at dere virkelig ønsker kompetanseutvikling. Dere signaliserer tydelig at dere er villige til å se på dere selv i denne prosessen, og at dere ønsker at barnets stemme blir hørt enda bedre. Jeg blir glad og optimist når jeg hører sånt, sier Gausdal til gjengen.

En omorganisering har ført til at familiene møter flere saksbehandlere enn før. Det blir viktig å ha i mente når programmet gjennomføres, mener Gausdal.

Det er sårbart når det er såpass mange å møte når man står i en vanskelig livssituasjon. Da er det desto viktigere at samtlige av barneverntjenestens ansatte møter dem på en god måte, og er gode på det de gjør. De må møtes med kjærlighet og trygghet overalt.
Ruben Gausdal, RVTS Sør

Leder av tjenesten, Ellen Fisher, er enig.
– Det kan virke uoversiktlig når man er i kontakt med barnevernet for første gang, selv om de får informasjon om hvem de kommer til å møte. Det er mange ledd, mange folk og lange løp. Det er vår jobb å trygge, og bygge en god relasjon som oppleves godt for alle parter, sier hun.

– Jeg vil være en god person
Traumebevisst omsorg sitter langt framme i pannebrasken hos flere i Tønsberg Barneverntjeneste, viser undersøkelsene RVTS Sør foretok før programmet startet. I tillegg er det en tydelig holdning blant de ansatte at det ikke finnes vanskelige barn – bare barn som har det vanskelig.
– Det er et flott grunnlag å begynne arbeidet på, mener Solhaug.


Vi er mer ydmyke enn før, mener barnevernansatt Geir Morten Sæther.
– Det er nok den største forandringen jeg har opplevd i mine ti år i barnevernet. Før var det mange flere konflikter. Nå er vi flinkere på å treffe mennesker der de er. Jeg prøver hele tiden å være bevisst på at jeg er et menneske oppi det hele, og da er dette en ypperlig mulighet til å utfordre seg selv enda mer på hva slags menneske man er i møte med andre, sier han.

Stemningen og tankene når første dag er over, viser at de ansatte begynner å glede seg til fortsettelsen.

Om vi skal forvente at de barna og familiene skal åpne seg opp for oss, må vi orke og tørre å se på hvem vi er når vi møter dem. 
Jessica Sinclair-Sannes, Tønsberg Barneverntjeneste

Sinclair-Sannes, Eva Kohlmayer og Heidi Lauritzen deler noen tanker med hverandre etter en lang dag.

Det er nødvendig at vi ser på oss selv i et kritisk lys hvis vi skal klare å gjøre jobben vår bra.
Heidi Lauritzen, Tønsberg Barneverntjeneste

Hun ble spesielt glad da leken ble løftet fram som viktig. At de voksne må tørre og ville leke ga gjenklang hos den drevne barnevernansatte.
– Det er i leken det læres best, og hjelper både barna og oss å være mer tilstede. Jeg ble glad for å høre at dette er noe vi må ha i fokus, forteller hun.

Eva Kohlmayer syntes det var fint å få mulighet til å reflektere over hvem hun vil være som person.

Jeg vil være en god person når jeg møter andre. Jeg vil tørre å stille meg sårbar, for de jeg møter er også sårbare. Hvis jeg møter dem med knapphet eller avvisning kan jeg ikke forvente at de vil møte meg igjen, eller tør å dele og åpne seg for meg.
Eva Kohlmayer, Tønsberg Barneverntjeneste

På Lifjell måtte gjengen blant annet jobbe med «historien sin», om hvorfor de selv ønsket å jobbe i barnevernet.
– Det er aldri et ubevisst valg. Alle har på et tidspunkt tenkt at «dette skal jeg gjøre», og den historien vil vi at skal komme fram i bevisstheten til de som jobber der, forteller Ruben Gausdal.
– Vi mener den vil hjelpe dem i det daglige arbeidet, og å finne motivasjonen til å stå i det de må stå i.

Oppgaven satte i gang en flom av ettertanke hos flere.
– Det er hardt og slitsomt å gå inn i sin egen historie. Men det er viktig. Jeg tar disse dagene med meg, både profesjonelt og personlig, forteller Kohlmayer.

Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar