Hopp til hovedinnhold

Gjennom samtale

Hva er egentlig god kommunikasjon?

Illustrasjonsbilde: Shutterstock
Illustrasjonsbilde: Shutterstock
Anne Kristine Bergem

Anne Kristine Bergem
Psykiater
26.02.2018, kl. 08:41



Alle faggrupper har sitt eget stammespråk. I profesjoner som arbeider med mennesker brukes det hyppig ord som «relasjon» og «kommunikasjon». Det finnes også mange varianter av disse begrepene. «Relasjonskompetanse» og «kommunikasjonsferdigheter» er eksempler på slike varianter. Også sier vi gjerne at vi må være gode til å kommunisere for å skape gode relasjoner. Det er ingen grunn til å være uenig i det, men av og til blir jeg nysgjerrig på hva mennesker legger i begrepene. Ta kommunikasjon, for eksempel: hva er god kommunikasjon?

Det er mulig å definere kommunikasjon på mange måter. Men la oss for enkelhets skyld si at kommunikasjon er all utveksling av alle typer informasjon mellom parter. Kommunikasjon er da alt fra gjennomgang av nødprosedyrene på et fly – da er den ene parten flyverten og den andre passasjerene – til Dagsnytt 18, hvor programleder og flere deltakere kappes om å ha ordet i et forsøk på å belyse et tema eller kanskje overbevise en tredje part – nemlig lytterne/seerne – om hvem som har rett.

Når vi snakker om god kommunikasjon i hverdagslivet, enten det er på jobb eller hjemme, er det sjelden slik kommunikasjon som nevnt i eksemplene over vi mener. Det hender vi må informere der også, men når vi snakker om god kommunikasjon med tanke på å skape gode relasjoner er det den kommunikasjonsvarianten vi kaller dialog vi gjerne mener.

Ordet dialog er latin og betyr «gjennom samtale».  Hvis vi skal ha god mellommenneskelig kommunikasjon må vi vite noe om hva som kjennetegner en dialog.

Da jeg gikk i barselgruppe for mange år siden, møttes omtrent ti kvinner med babyer hver 14.dag hjemme hos hverandre. Dette var før sosiale medier og mobiltelefon var utbredt. De ti damene var utsultet på voksenkontakt, og ivrige etter å møte andre. Fra vi kom inn døren til vi gikk, var lydnivået høyt og ordene mange. Det var derimot liten grad av dialog som foregikk, snarere parallelle monologer. Alle var i grunnen mest opptatt av å fortelle om sitt, og ingen hadde tid eller overskudd til å lytte til hverandre. Jeg tror ikke det er et ukjent fenomen i en del sosiale sammenhenger. Når én forteller om en fin helg på hytta, er det fort gjort at nestemann forteller om sin fine helg på sin hytte i stedet for å spørre den første om hvor hytta ligger, hva det var som gjorde at opplevelsen i helgen var fin osv. Man må gjerne holde på sånn hvis man vil, men det er greit å vite at det ikke er den type samtale som skaper gode relasjoner og som er god dialog.

God dialog utvider vår erkjennelse og gir oss ny kunnskap og ny erfaring. God dialog inneholder mer lytting enn snakking, og inneholder et genuint ønske om å få tak i hva den andre prøver å formidle.

For å få til det, må man rett og slett slutte å snakke selv og holde tilbake lysten til å avbryte. Man må være oppmerksom mens den andre snakker og la det den andre sier synke inn. Deretter må man bruke tid til å tenke over det den andre har sagt. Og vi mennesker tenker mye fortere enn vi snakker, så det er ingen grunn til å frykte lange, pinlige pauser fordi om man bruker litt tid til å tenke. Neste skritt er å utforske det den andre har sagt ved å stille oppfølgingsspørsmål. Da viser man både at man har fått med seg det den andre har sagt, samtidig som man viser interesse for den andres meninger eller opplevelser.

Først da er det tid for å dele egne synspunkter, meninger eller erfaringer. Og aller helst på en måte som integrerer det man sier med det den andre allerede har sagt. Ikke for å overta samtaler, men for å bidra inn til at begge kan utvide sin kunnskap om hverandre.

En reflektert måte å samtale på er selvfølgelig spesielt viktig i jobbsammenheng, enten det er i møte med brukere, klienter eller pasienter, eller i behandlingsmøter og personalmøter. Men også i privatlivet vil en bevisst måte å samtale på styrke relasjonene til dem man har omkring seg. Det er godt å gi noen full oppmerksomhet, og det er godt å være i noens fulle oppmerksomhet. Det kan kjennes litt uvant til å begynne med, da vi ofte prater i vei i noe som nærmest likner en kamp om å ha ordet, eller som tidligere nevnt parallelle monologer.

De gode dialogene bygger relasjoner ved at samtalepartnerne bygger hverandre opp gjennom gjensidig oppmerksomhet og interesse.

En god samtale handler om at man skal lytte oppmerksomt til den andre mens den andre snakker. Man klarer ikke å være fullt oppmerksom på den andre dersom man er opptatt med å formulere egne utsagn i hodet samtidig.

Kunsten å føre en god dialog kan oppsummeres i dette:
Ikke lytt med munnen full av ord.

Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar