RVTS Sør

Vi trenger ikke kunnskapsløftet, men et barneløft

KRONIKK: Barna våre må lære seg å håndtere livets utfordringer. I et samfunn der prestasjon, tidspress og sosiale medier rår, klarer ikke skolen å møte barna på en god nok måte. Og det er her det må en omveltning til, for våre barns skyld.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

RVTS Sør

RVTS Sør
Nyheter

Publisert: 26.01.2018 11:18
Spaltist

Kronikken ble først publisert på NRK.no/ytring 26. januar 2018

Vi leser med gru rapporten som viser at andelen jenter i alderen 15 til 17 år, som får hjelp for psykiske lidelser, har økt fra fem til sju prosent på fem år. Gutta sliter antakelig like mye, vi ser at tre ganger så mange gutter tar livet sitt. Noe er riv ruskende galt, og vi føler at nå må det en drastisk endring til før vi ødelegger en hel generasjon barn.

Overarbeidede lærere
Kunnskapsløftet og opplæringsloven sier at skolens oppgave er å sette barn og unge i stand til å håndtere livene sine. Da er det på tide at vi gjør det. I stedet har vi fortapt oss i fagplaner. Tidspress og underbemanning har gjort at lærerne blir overarbeidet og ikke får tid til å følge opp barna på en trygg og god måte. Det er et faresignal når vi i foreldresamtaler snakker mer om hva barna presterer enn hvordan de har det.

Noe er riv ruskende galt

Før var skolen pedagogenes arena. Slik er det ikke lenger, uansett hva en måtte ønske. Barna har hele verdens kunnskapsbase liggende klar på mobilen, men ingen arenaer der de kan lære å takle livet. Skolen må endres for å gi dem en arena til det. Derfor trenger vi et barneløfte, ikke et kunnskapsløfte. Yrkesgrupper som helsesøstre, psykologer og sosiologer, må inn for å avlaste lærerne, styrke elevene og forbedre skolen. Barna våre må bli møtt, ikke bare faglig – men menneskelig også.

Vi må snakke om psykisk helse. Livet.

Dette er et samfunnsansvar, ikke bare et læreransvar. Vi må tenke nytt om skolen. PISA og nasjonale prøver trenger vi ikke mer av. Vi må gå fra å måle ting til å skape mening i ting.

Skolen er i krise
Vi ønsker oss politikere som kan løfte dette, virkelig løfte dette. Som tør å tenke langsiktig og som ser at disse utfordringene finnes. De må ikke bare snakke om karakterer, tester, fraværsgrenser og atferd. Vi må snakke om psykisk helse. Livet. Vi ønsker et lærer- og foreldreoppgjør, for dette må på plass før det er for sent.

Skolen er i krise. Oppgavene på lærerne er for lengst overskredet, og nå MÅ vi tørre å tenke annerledes. I dag har vi en skole som passet for en generasjon siden. Vi må skape en skole som er i harmoni med dagens utfordringer.

Menneskelig kapital
Vi mener at vi må sette av minst én time i uka der det jobbes med livsmestring i skolen. Som eget fag, og legge det inn i timeplanene. Vi har gym, fysisk aktivitet, mat og helse som fag for å jobbe med fysisk helse, men ingenting om psykisk helse. Regnestykket går ikke opp.

Selv om planene sier det skal inn som fagområde, er det opp til hver enkelt skole hvordan de løser dette. Med en allerede overarbeidet lærerstab, som ikke har dette som fagfelt, kan vi ikke se for oss at dette går bra – hvis de ikke får tilrettelagt for det. Lærere trenger ikke flere pålegg. De trenger menneskelig kapital.

Gode livsmestringsprogrammer (...) må inn på timeplanen

Det finnes så mange fantastiske lærere som gjør en fantastisk jobb, og som redder liv. De trenger å bli løftet. Det finnes gode livsmestringsprogrammer der ute, som lett kunne blitt brukt i lærerplanene. Men det må inn på timeplanen. Det må lages arenaer hvor vi kan snakke om de hverdagslige tingene. Ikke bare de vanskelige, men også de morsomme tingene, det gode, det som får det enkelte barn til å gløde. Vi trenger enkelt og greit å lære barna våre om livet.

For en ting er sikkert: Vi trenger ikke flinkere barn. Vi trenger gladere barn.

Tekst: Karen Ringereide og Siri Thorkildsen, RVTS Sør.


Våre nyheter