RVTS Sør

For ensidig fokus på traumer?

Stressbevisst praksis like viktig som traumebevisst praksis. Det er ikke slik at alt som er vondt og vanskelig nødvendigvis er traumer. Kanskje det er på tide å redefinere og nyansere traumebegrepet slik at det komplekse blir ivaretatt.
Illustrasjonsbilde: Shutterstock.

Profilbilde

Anette Andersen
Psykologspesialist, RVTS Sør

Publisert: 12.01.2018 12:32

KRONIKK: RVTS Sør skal bidra med kompetanseheving og formidling innen psykologiske traumer, og vi opplever at traumer og traumeforståelse blir godt mottatt av hjelpere både i første- og andrelinjetjenesten.

Det store fokuset på traumer har imidlertid ført til at begrepet «traumer» brukes om alt som er vondt og vanskelig, og at traumebevisst omsorg er løsningen. I arbeid med mennesker trenger vi gode forklaringsmodeller for det komplekse, men har iveren etter å forenkle det komplekse gjort at faget blir uklart? Er selve traumebegrepet blitt uklart og utydelig? Kanskje det er på tide å redefinere og nyansere traumebegrepet.

Traumebegrepet brukes på flere måter
I en artikkel av Howard Bath (2016), «The Problem with trauma», peker han på problemet ved at traumer blir løsningen på alt. Han fremhever at traumebegrepet brukes på flere måter, og at ingen av definisjonene klarer å dekke alt. «Traume» brukes om selve hendelsen, om den subjektive opplevelsen av det som skjedde, om responsen på hendelsen og om skaden som oppstår i etterkant av hendelsen. Videre peker han på at avgrensningen mellom type 1 traume (enkel) og type 2 traume (kompleks) er uklar. Når går type 1 over til å bli type 2? Begrepene vi bruker skal tydeliggjøre hva vi står overfor. Er det slik at alle de ulike definisjonene av traume fører til utydeliggjøring?

Ikke alle belastninger er traumatiske, men de er fortsatt belastende.

Ikke all belastning passer inn under begrepet «traumatisk», men de oppleves likevel negativt og gir risiko for psykisk og fysisk uhelse. Det kan være bekymringer på skolen, det kan være å føle at en ikke får ting til, problemer og konflikter med venner og familie, eller problemer med selvbilde, vekt og utseende. Fattigdom og dårlige levekår er i en rekke studier blitt satt i sammenheng med ulike helseplager og økt dødelighet.

«Å vokse opp i en familie med lav sosioøkonomisk status kan ha en rekke negative følger for barn og unges psykologiske utvikling, og utviklings­messige utfordringer i småbarnsalderen kan også danne utgangspunkt for dårligere helse og lavere sosioøkonomisk status i ungdoms­- og voksenlivet.» (Bøe, 2015)

For ensidig traumefokus kan føre til at vi glemmer å ta inn over oss betydningen hverdagsstresset har for psykisk og fysisk helse. Dette påpekes i en nylig publisert studie av krigsveteraner og traumer (Larsson, 2017). 

«… cumulative «wear and tear» stress reactions related to daily hassles are not adequately encompassed in current conceptions of PTSD» (Drescher et al, 2011; Nash og Litz, 3013; Nilsson et al., 2015; Rosner & Powell, 2009 ref i Larsson, 2017).

Traume brukes om det som ikke skjer
Tradisjonell traumeforståelse har hatt mest fokus på det ødeleggende ved når noe blir for mye, for eksempel vold og overgrep (Nordanger og Braarud, 2017). I dag er vi opptatt av å bruke traumebegrepet om det som ikke skjer. Utviklingspsykologien har vist oss hvilke erfaringer barn trenger for en god utvikling, og traumer i denne sammenheng dreier seg om tap av erfaringer i tidlig alder som er avgjørende for god utvikling mer enn påført skade, hevder Nordanger og Braarud (2017).  Perspektivet på hva barn og unge trenger i sin oppvekst, og hva manglene kan føre til, er viktig. Men er traumeordet det beste til å få en forståelse av dette?

Traume knyttes til tidlige relasjonelle erfaringer
Begrepet utviklingstraumer knytter traumer til relasjonelle erfaringer i tidlig utvikling. Dette er i tråd med Van der Kolk (2005) sin definisjon av komplekse traumer som «noe som skjer interpersonlig og tidlig alder». Men hvilke begrep skal vi da bruke om komplekse traumer for ungdom og voksne, som over tid lever med belastninger? Og som ikke er interpersonlige? Er traumebegrepet blitt så altomfattende at det er blitt begrensende?

Stressbegrepet er nyttig

Alle modeller er feil, men noen er mer nyttige.

Psykoterapiforskeren Bruce Wampold refererer ofte til dette sitatet. Han fremholder at alle modeller er metaforer, og disse metaforene kan hjelpe oss å forklare et fenomen. Men ingen modell vil klare å favne om kompleksiteten i det fenomenet en står overfor. Vi må derfor velge den modellen som er nyttig i forhold til problemet som skal løses. En løsning på traumeproblemet er å løfte frem og tydeliggjøre større fokus på stressbegrepet.

Hva er stress
Begrepet «stress» brukes om selve hendelsen (stressoren), og som reaksjonen på hendelsen. Hva som utløser stress og oppleves som stressende er subjektivt. Generelt kan en si at når en vurderer trusselen stor, og mestringsevnen lav, er opplevd stress høyt. En stressreaksjon er både en psykologisk og fysiologisk tilstand. Den psykologiske opplevelsen er overveldelse og ubehag. Den fysiologiske reaksjonen når stress oppstår er at stress-responssystemet aktiveres for å endre stressutløseren, eller for å tilpasse seg stresset. Biokjemiske signaler setter i gang kroppens kamp-, flukt-, frysresponser. Vi sier at kroppen og hjernen går inn i en alarmtilstand. Når stresset avtar etter kort tid, eller når et barn, ungdom eller voksen får støtte fra «en omsorgsfull annen» vil stressresponsen gå ned og kroppen går raskt tilbake til normal tilstand. På tross av ubehaget er stress et naturlig allmennmenneskelig fenomen, og mildere former for stress kan også være nødvendig for å motivere og mestre hverdagens krav.

Kronisk og giftig stress
Opplevd stress over tid fører til en konstant stressrespons-aktivering. Ifølge Selyes stressmodell GAS (General Adaptation Syndrome) vil kroppen etter alarmfasen gå over i neste fase; motstand eller tilpasning. Der vil kroppen innta en viss grad av aktivering for å tåle langvarig stress. Hvis dette pågår over lang tid uten mulighet til god hvile, kan en føle seg blant annet sliten, konsentrasjonen blir svekket, og opplevelse av livskvalitet blir redusert. I tredje fase, utmattelse, er ressursene oppbrukt, og utmattelse, sykdom og i verste fall kollaps inntrer (Store norske leksikon). Kronisk stress kan også føre til varige endringer i stress-responsaktiveringen.

Studier har vist at langvarig aktivering av stresshormoner i tidlig barndom kan redusere nevrale forbindelser i viktige områder av hjernen (se film fra Harvard University). I tillegg har disse barna omsorgspersoner som ikke beskytter mot stress, tvert imot er det kanskje omsorgspersonene som er stressoren. Videre lærer ikke barna å håndtere stress, noe som er en viktig del av sunn utvikling. Det fører til at stressresponsen vedvarer selv når det ikke er noen åpenbar grunn for å være stressaktivert. Resultatet er en mer eller mindre kronisk alarmberedskap. I arbeid med stress vil det være like viktig å fokusere på strategier for regulering av stress, og redusere kildene til langvarig kronisk stress (som for eksempel utjevning av levekår og oppvekstforhold).

Dette er ikke et innspill for å forkaste begrepet «traumer». I arbeidet med kompetanseheving av hjelpere i psykiske traumer trenger vi traumebegrepet, men traumer er ikke svaret på alt.

Vi trenger begreper som kan bidra til nyansering, utdypning og klargjøring for å favne det komplekse ved påkjenninger i menneskelivet.

Traumefokuset har bidradd med å få frem de ekstreme påkjenningene i livet og hjulpet oss med å fokusere på «Hva har skjedd med deg?». Stressteori hjelper oss med å forklare hva påkjenninger og/eller mangler i livet kan gjøre med deg både psykologisk og fysiologisk. Stressbegrepet kan hjelpe oss med fokus på belastninger i livet som ikke er så ekstreme at de går under traumebegrepet, men likevel er, og oppleves, som belastende. I bevegelsen mot et bedre liv kan fokus på nåtid og hverdagslivets stress ved å spørre «Hvordan har du det akkurat nå?» bety mer enn fokus på fortid og traumeopplevelser.

Til sist kan stressteori hjelpe oss med å ha fokus på hva som hjelper for å forebygge og håndtere stress; glede, lek, sosial støtte og opplevelse av mestring.

Vi trenger et tydeligere traumebegrep, og for å sitere Howard Bath (2017): «Vi må være like mye stressbevisste som traumebevisste i arbeid med barn, unge og voksne».

***

Referanser

Bath, H. (2017). The trouble with trauma. Scottish Journal of Residential Child Care,Vol.13. The trouble with trauma

Les hovedpunkter på norsk fra Howard Baths artikkel (Anette Andersen)

Bøe, T. (2015) «Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling: familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet» (IS-2412). Helsedirektoratet.

Harvard University: Toxic stress derails healthy development

Larsson, G., Ohlsson, A., Berglund, A. K., & Nilsson, S. (2017). Daily uplifts and coping as a buffer against everyday hassles: Relationship with stress reactions over time in military personell. Scandinavian Psychologist,4

Nordanger, D. & Braarud, H.C. (2017). Utviklingstraumer- Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget.

Store Norske leksikon (2016). Stress.

Van der Kolk, B. (2005). Developmental trauma disorder. Psychiatric Annals, 35 (5), 401-408.


Våre nyheter