Fokus på utviklingstraumer

Det nye er en forståelse av traumer som er forankret i utviklingspsykologien. Når traumepsykologien har blitt koblet sammen med utviklingspsykoliigien, har det oppstått noe nytt.

Det har oppstått noe viktig som gir oss bedre mulighet til å forstå og hjelpe de barna som har hatt det vanskeligst, sa Dag Nordanger på Schizofrenidagenes markering av temanummerutgaven av Psykologtidsskriftet som handlet om utviklingstraumer der Nordanger var gjesteredaktør.

Nordanger kommer opprinnelig fra traumefeltet som har vært hans hovedinteresse i over 20 år. Han forklarer hvordan traumepsykologien har sin egen historie og sin egen arv. At den i stor grad er blitt drevet fram av erfaringer fra krig og militære operasjoner. Etter at diagnosen PTSD kom i 1980, har den stått i sentrum for mye av teori – og behandlingsutvikling. Diagnosen kom som en beskrivelse av vietnamveteranernes problemer slik at de kunne få juridiske rettigheter.

– Det handlet mye om stressforskning, om hva alvorlige stressbelastninger gjør med oss, om minner som brenner seg fast. Det har handlet om SKADE MAN BLIR PÅFØRT, og det handlet om voksne. Det var denne arven vi skulle prøve å anvende overfor barn, barn som hadde fått hele bardommen tatt fra seg, som hadde levd under en blanding av omsorgssvikt, vold, rus, overgrep og psykiske lidelser hos omsorgspersoner, kanskje fra lenge før de kan huske, før de fikk språk. Min opplevelse er at arven fra krigserfaringer fra voksne, egentlig passet dårlig på disse barna. Her handler det om en annen type traumatisering. Problemene var mer komplekse og dyptgripende, langt ut over PTSD, traumebehandling av invaderende minner ble et litt stusselig og søkt verktøy å komme med, sier Dag Nordanger.

Mangelperspektiv
Gjennom samarbeid med fagmiljøer med dyktige utviklingspsykologer som ser på samspillet mellom omsorgsgiver og barn, barnets følsomhet for endringer i omsorgsgiverens atferd, hvor viktige gode omsorgserfaringer og sanserikdom er for barnets utvikling, - ble det tydelig for Nordanger at dette ikke bare handlet om påførte skader, men om mangler. Barn som ikke har samspill, barn som ikke har fått den omsorgen de trenger for å utvilke seg optimalt.

– Det er nettopp dette som er utviklingstraumer- slik vi definerer det i temanummeret: Kombinasjonen av å bli utsatt for traumatisk stress og det å miste viktige omsorgserfaringer. Det har kommet fram et mangelperspektiv, understreker Nordanger.

Han understreker at utviklingspsykologien har også hjulpet traumefeltet i å løfte fram de erfaringer som er viktigst for barns utvikling. Her er det begrepet REGULERING har blitt løftet mer og mer fram.

Noe av det viktigste for barn er å få støtte til å regulere sine tilstander og affekter, for eksempel å bli hjulpet til å bli trygge igjen når de er redde.

Det at Toleransevinduet går igjen som en rød tråd i temanummeret, er fordi den tilbyr en visualisering av hva regulering er: Når barnet er over – eller underaktivert, er det vår oppgave å hjelpe det tilbake i den aktiveringssinen som er optimal for å kunne lære, konsentrere seg og delta i sosialt samspill, sier Nordanger.

– Fordi nevrobioligisk forskning viser blant annet hvordan barn som har levd med komplekse belastninger lett kan få et overfølsomt stress – respons-system, slik at de lett kommer utenfor toleransevinduet sitt. Samtidig som reguleringskapasiteten deres fort kan bli underutviklet slik at de blir ”fanget” i sterke over – eller underaktiveringsreaksjoner. Det kan synliggjøre en logikk i vansker mange av disse barna har, vansker som eller kan virke motsetningsfylte.

Det å forstå problemer like mye som tapte erfaringer, framfor kun som påført skade, har implikasjoner for hvordan man tenker tiltak og behandling. Da handler det ikke lenger først og fremst om å reparere skader, men om å kompensere for de tapte erfaringene.
Det er et godt stykke igjen før disse implikasjonene er godt nok utviklet og satt inn i system og forsket på. Derfor blir temaet denne kvelden i forbindelse med tidsskriftets temanummer: Utviklingstraumer – veien videre, sier Dag Nordanger og slipper til to fagstemmer og en brukerstemme som lufter møtet med praksis.

Eva D. RVTS Sør, på Schizofrenidagene. 
Dag takket for flere gode bidrag fra RVTS Sør i temanummeret. 

FOKUS PÅ UTVIKLINGSTRAUMER
http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=496695&a=2