Den Andre Siden

Som hjelpere for sårbare barn er en av våre viktigste oppgaver å finne fram til Den Andre Siden av barna. Jeg tenker på den siden som ikke er styrt av spenning, angst og kaos. Jeg tenker på den siden som gjør det mulig å bli kjent med barna på en annen måte. På den siden hvor det er andre ting enn barnas indre alarmberedskap og uro som dominerer.

Hjelperens forpliktelse
Som hjelpere – som ansvarlige voksne uansett hvilken profesjonell rolle vi har og uansett om vi jobber i barnehage, skole, institusjon eller andre steder – er det vår forpliktelse å lete etter denne siden. Den siden med alle de andre sidene, om du forstår hva jeg mener. Det er vårt profesjonelle ansvar å finne fram til den fantastiske gutten og den utrolige jenta. De som gjemmer seg bak hjelpeløsheten og som er uten fotfeste i verden for en stund.

Vår forpliktelse ligger i å lete etter det som er godt og å bruke våre profesjonelle bankende hjerter som små spett av faglig og menneskelig vennlighet for å finne alt som er verdt å dyrke fram, uansett hvor lite det er og uansett hvor bortgjemt det ligger.

Vår forpliktelse er å være alt annet enn autoritære voksne for å kunne gi opplevelser av trygghet og å være del av et fellesskap som vil godt.

Ærlige og ekte
For å nå denne forpliktelsen må vi være mer enn bare profesjonelle. Vi må tørre å være ærlige og ekte som mennesker og som hjelpere. Vi må bruke våre personlige egenskaper som del av vår profesjonelle væremåte, og vi må fylle ordene vi bruker med forståelig innhold. Vi må være ærlige i den forstand at vi tør å vise våre naturlige følelser og reaksjoner, samtidig som vi tar ansvar for at det først og fremst er våre modne sider som trer fram i samspillet med barna. Vi må være ekte ved at vi tar høyde for at vi kan trå feil og ved at vi reparerer sammen med barna om så skjer, for eksempel om vi setter en grense et sted hvor den ikke skulle settes eller om vi i en oppkavet situasjon blir strenge og utålmodige i den grad at det ikke hjelper barna.

Når barna er ute av seg, må vi møte de tilsynelatende uforståelige handlingene med nysgjerrighet, undring og aksept for å gripe de mulighetene vi får til å koble oss på barna.

Vi trenger ikke alltid å forstå handlingen, vi må bare være interessert i å skjønne hva som egentlig foregikk. I stedet for å spørre barnet ”hvorfor gjorde du sånn?” må vi spørre oss selv hva som skjedde i barnet i den aktuelle situasjonen.

Stol på deg selv
For å finne fram til Den Andre Siden av barna, er det ikke nok å ”bare” være ærlig og ekte. Forpliktelsen krever også at vi tør å bli glad i barna og at vi tåler å bli avvist uten å ta det personlig. For meg er dette enkelt, om jeg kan driste meg til å bruke et slikt ord. Jeg kan ikke jobbe som hjelper et sted hvor jeg ikke kan bli glad i barna og hvor jeg ikke kan si at jeg er glad i dem, dersom jeg kjenner det på den måten. Jeg kan ikke jobbe et sted hvor jeg ikke kan vise hvem jeg er og hvor jeg ikke kan bruke hele meg i den hvileløse jakten på flere sider av barna.

For meg er én ting sikkert: Om vi kun er profesjonelle blir det vanskeligere å få øye på Den Andre Siden.

Derfor kan vi ikke bare lene oss på vår teoretiske innlærte og tillærte ballast, vi må først og fremst stole på oss selv i jobben som hjelpere. Når vi gjør dét, vil vi ikke bare kunne finne fram til flere nyanser i barna, vi vil også kunne oppdage flere lag i oss selv og på den måten ruste oss selv til å bli enda bedre hjelpere.

Når vi legger teoriene til side og møter barna med den vi er, gir vi oss selv muligheten til å oppdage barna på nye måter. Først da kan vi virkelig hjelpe barna til å finne ro og til å kjenne tilhørighet i hverdagen. Først da kan vi høre mer av den dype latteren og se mer av blikket som ønsker kontakt. Først da kan vi møte alt det som også er barna. Først da kan vi få øye på Den Andre Siden.