RVTS Sør

Verdensdagen for selvmordsforebygging

– Kvalitativ forskning, blikk for kontekst og kompleksitet, samt fortellingene fra brukerne, må til for å forstå suicidalitet, sa hovedforedragsholder Professor Heidi Hjelmeland, NTNU, Institutt for psykisk helse: ”Fra forståelse til forebygging og selvmordshandlinger som kommunikasjon”, var temaet hennes denne dagen.
Foto: Eva Dønnestad

Profilbilde

Eva Dønnestad
RVTS Sør

Publisert: 11.09.2017 14:03

– Om vi ønsker å forstå mennesker med selvmordsatferd, må vi nødt til å ta inn over oss kompleksiteten i hvert menneskes liv. Vi er nødt til å ta konteksten med i betraktning. Både det kulturelle, sosiale og politiske perspektivet må med. Vi trenger å løfte stemmene til dem med levd erfaring. Vi trenger å tenke i et livsløpsperspektiv. Ofte handler selvmordsatferd om eksistens, om tap av mening. Kvalitativ forskning egner seg bedre for å få fram livsfortellingenes kompleksitet. Den kvantitative forskningen tenker lineært og er knyttet til den biologiske/medisinske modellen som tenker årsak og virkning. Den kvantitative risikofaktorforskningen, har ikke fått fram noe nytt og heller ikke bidratt til å få selvmordstallene ned.

- Hvorfor er et selvmord som regel mer komplekst enn hjerteinfarkt?
Jo, fordi selvmord ikke er noen sykdom men en aktiv, bevisst, intensjonell handling. Sammenhengen bak et selvmord er kompleks og kan ikke reduseres til en faktor.

Psykiatrien er premissleverandør på dette forskningsfeltet. Her er det den kvantitative forskningen som har vært rådende. Det meste av forskningen har søkt å finne risikofaktorer. Etter hvert er det snart ingen ende på hva som kan være risikofaktorer. Og selv om vi vet dette, går ikke selvmordstallene her i landet ned.

I overkant av 500 personer tar livet sitt hvert år.

Psykiatrien beveger seg i en biologisk retning og bruker en biologisk modell. Den tenker årsak og virkning. Men her må vi tenke kontekstuelt og ta høyde for kompleksiteten i at hvert menneske har sin unike historie, og lever i mange kontekster som påvirker livsfortellingen. Det som er bra fra nevrobiologien er jo kunnskapen om at hjernen utvikler seg og formes av bruken hele livet. Den kan påvirkes – det var noe annet enn det vi lærte da jeg tok utdannelsen. Men hjernen sitter i skallen på et helt, komplekst og meningssøkende menneske som lever i en sosiokulturell kontekst med mange forskjellige kontekster som har avgjørende betydning for hvordan hjernen utvikler seg.

Den kvantitative forskningen viser at det er en sterk sammenheng mellom depresjon og suicidalitet. Jeg vil utfordre denne sannheten fordi denne forskningen tenker årsak og virkning uten å ta inn over seg den kompleksiteten som ligger i å tenke kontekstuelt.

Risikofaktorer
Når vi fokuserer på risikofaktorer, rettes fokus mot det suicidale individet. Den personen er psykisk syk og må hjelpes. Den psykiske lidelsen er årsak til selvmordsatferden. Om man behandler depresjon, forebygger man selvmord. Det er ikke sikkert det handler om depresjonen. Det kan være mer komplekst. Vi må flytte fokuset til konteksten rundt individet, det er i den konteksten – kanskje over lang tid, suicidaliteten har utviklet seg. Det er ikke sånn at hjertet slutter å slå om man blir deprimert. Å ta sitt eget liv, er en bevisst, intensjonell handling, ikke en sykdom man dør av.

Vi trenger økt fokus på livshistoriene som kan gi dypere forståelse. Vi trenger ikke flere risikofaktorundersøkelser, vi trenger fortellinger som hjelper oss å ta inn den eksistensielle smerten mennesker lever i. Vi trenger SPRÅK for eksistensiell lidelse som kan gjøre oss bedre i stand til å kommunisere med suicidale personer på måter som oppleves som meningsfulle. Vi må våge å snakke om lengsler, svik, liv, død, begjær, håpløshet, tap av mening og menneskers søken, understreket Heidi Hjelmeland.

Verdensdagen for selvmordsforebygging ble markert med fullsatt auditorium. Arrangører var UIA, RVTS Sør og LEVE – med Renate Grønvold Bugge i spissen som konferansier. Psykolog Renate Grønvold Bugge ønsket velkommen til markeringen for 10 år på rad. Hun har stått rakrygget i dette arbeidet med RVTS Sør, UIA og LEVE som samarbeidspartnere.
– Det er virkelig en stor glede å ønske dere velkommen for 10. året på rad, sa hun og røpet at hun hvert år er like spent.

Grønvold Bugge ønsker å bruke erfaringene fra dette arbeidet som et pilotprosjekt for å få selvmordsforebygging inn som tema på landets høyskoler og universitet. Sist deltok hun på et møte med kunnskapsministeren hvor hun presenterte erfaringer fra de siste ti årenes arrangement.

Bare i Agderfylkene gikk 32 liv tapt ved selvmord i 2015. Det er mange menneskeskjebner og mange etterlatte, understreket Grønvold Bugge og viste til det internasjonale mottoet for dagen dette året som er:

Ta et minutt-forandre et liv. Vis at du ser, vis at du lytter og vis at du bryr deg, sa hun.

Ann Nordal, seniorrådgiver i avdeling for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, som koordinerer innsats for handlingsplanen på dette området, la fram et av tiltakene hun har stor tro på – det nylanserte veiledende materiellet til kommunene for å istandsette dem til å bli bedre på forebygging av selvskading og selvmord.
Hun informerte også om den nye strategien for psykisk helse. Nordal var til stede hele dagen og var åpen for spørsmål og samtaler i pausene.
– Direktoratet vil få med seg de brytningene som er i fagfeltet, vi vil være lydhøre og er mottakelige for innspill som kan gjøre det selvmordsforebyggende arbeidet bedre. Vi ser at selvmordstallene er nokså like år etter år, og vil arbeide for å bli bedre i det forebyggende arbeidet, sa Ann Nordal.

Viserektor Astrid Birgitte Eggen, Rådgiver Hilde Thomassen NSSF og Fylkesordfører Terje Damman hadde innlegg og hilsener.


Våre nyheter