Nye veivisere for å forebygge selvskading og selvmord

Helse og omsorgsminister Bernt Høye sier at kommunen har en sentral rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet. 50-80% av de som begår selvmord, har vært i kontakt med fastlegen sin eller annen helsetjeneste i året før de dør.

Her finner dere det nye veiledende materiellet:
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/selvmord-og-selvskading/veiledende-materiell-for-kommunene-om-forebygging-av-selvskading-og-selvmord#ansvarlig-medieomtale-og-økt-bruk-av-sosiale-medier

– Det må være avklart hvor ansvaret for oppfølging ligger. Helhetlig oppfølging krever godt samarbeid internt i kommunen og mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Personer som har vært innlagt etter selvmordsforsøk har en klart forhøyet risiko for nye selvmordsforsøk, særlig den første tiden etter utskrivning, sier avdelingsdirektør Anette Mjelde i Helsedirektoratet.

Bør utarbeides plan for arbeidet i kommunene
Det nye veiledende web-baserte materiellet er tilgjengelig, konkret og matnyttig. Det fremstiller fakta på en oversiktlig måte, gir tips til hvordan tilbudet må være og råd til hva som kan gjøres. Dette er et hjelpemiddel for ledere og tjenesteutøvere i helse og omsorgstjenestene som har ansvar for å forebygge, avdekke, avverge og følge opp, men det er også nyttig for administrativ ledelse, brukere og pårørende.

– Dette arbeidet bør gis prioritet, og kommunen bør utarbeide en plan eller delplan om forebygging av selvskading og selvmord. RVTS Sør vil også bidra med samlinger der vi går igjennom veilederen og lufter måter å sette dette viktige arbeidet ut i livet på, sier  Seniorrådgiver ved RVTS Sør, Ingrid Sæbø Møllen.

– Det bør sikres oppsøkende hjelp der det er behov for dette. Kommunen må sikre likeverdige og tilgjengelige tjenester. Sikre at ansatte har nødvendig kompetanse til å identifisere og følge opp personer som trenger hjelp. Det bør utpekes navngitte kontaktpersoner i kommunen som har ansvar for å samordne og sikre oppfølging for personer som blir utskrevet fra sykehus etter selvskading og selvmordsforsøk, understreker Sæbø Møllen og henviser til materiellet.

Unngåelse av tema selvmord og selvskading, kan være en fallgruve i dette viktig folkehelsearbeidet.

Derfor er det viktig å skape trygghet internt på at dette temaet må fram i lyset og snakkes om i helsearbeidet. Nå inviteres ansatte internt i kommunen til å samhandle for å følge rådene i veilederen. La selvskading og selvmordsatferd bli temaer man snakker med barn, unge og voksne om. Samtidig oppfordres kommunen til økt samarbeid med spesialisthelsetjeneste. Det er også viktig med et godt samarebeid mellom helsesøstre, lærere, miljøterapeuter og fritidsledere, sier Sæbø Møllen. De pårørende er det også viktig å ha god dialog med.

Faktorer i forebyggingsarbeidet
Viktige faktorer i forebyggingsarbeidet som nevnes i materiellet er blant annet:

• Kampanjer og arrangementer for større åpenhet om psykisk helse i lokalsamfunn.
• Å skape arenaer for tilhørighet og samhold. 
• At skolen får og sprer kunnskap om psykisk helse. 
• Arbeid mot mobbing.
• Ansvarlig medieomtale.
• Kunnskap om sosiale mediers påvirkning, blant ressurspersoner som foreldre, lærere, helsesøstre, psykologer og fastleger.
• Betydningen av å ha en jobb. 
• Begrense tilgang til metoder for å ta selvmord, som sikring av broer.

Prinsipper som kommer fram i materiellet:

• Det er et stort potensiale for å redusere forekomsten av selvskading og selvmord ved hjelp av kommunenes tjenesteapparat.
• Kommunens helse- og omsorgstjenester skal bidra til å forebygge selvskading og selvmordsatferd.
• Dialog og samarbeid mellom kommune og frivillig sektor er viktig
• Personer som selvskader eller er i selvmordsrisiko må identifiseres tidlig.
• Kommunen må sørge for nødvendig henvisning til spesialisthelsetjenesten.
• Personer som har vært innlagt etter selvmordsforsøk, har en klart forhøyet risiko for nye selvmordsforsøk – særlig det første året etter utskrivelse. Og i den første tiden spesielt.
• Helhetlig oppfølging krever godt samarbeid mellom tjenestene.
• Samarbeidsavtalen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten bør tydeliggjøre ansvaret for oppfølging.
• Kommunen må sikre god samhandling med og oppfølging av pårørende

– Materiellet tydeliggjør kommunens ansvar - ikke bare for å henvise - men for å følge opp. For mange kommuner vil det være vel så nyttig å få dette inn i planer de allerede har, for forbygging av vold eller for psykisk helsearbeid. Vi håper materiellet kan inspirere kommunene til å gjøre en skikkelig jobb på dette temaet ved å enten lage egen plan, eller legge det inn i de planene de allerede satser på.

Spesialisthelsetjenesten har i mange år jobbet systematisk for å forebygge selvmord. Men i mange kommuner er det stort potensiale ti å gjøre mer. Med det veiledende materiellet får de en hjelp til dette, sier Ingrid Sæbø Møllen.

Nyttig for alle som arbeider med mennesker
På websiden finner man også to veivisere for kommunene med en trinnvis veiledning i ulike forløp: Der selvskading og selvmordsatferd ikke er kartlagt, og en veiviser der selvmordsatferd ER kartlagt.

– Hvem bør ta i bruk veiledende materiellet?
– Alle som er i kontakt med mennesker i arbeidet sitt. Det kan være barnevernsansatte, helsearbeidere i alle slags settinger, ansatte i NAV, SLT (Samordning av lokale tiltak) - koordinator, helsesøstre og sosialarbeidere i skolen. Politikere og administrativ ledelse som har et spesielt ansvar for samarbeid internt og eksternt, understreker Ingrid Sæbø Møllen.

Les også:
Renate Grønvold Bugge
https://rvtssor.no/aktuelt/57/hjelp-til-a-velge-livet/
https://www.napha.no/content/14144/Selvmord---en-folkehelseutfordring
https://rvtssor.no/aktuelt/62/hvis-arr-kunne-snakke/
https://rvtssor.no/aktuelt/58/livsmestring-pa-timeplanen/