Hjelpere fra Lykkeland og Herjedalen trenger hverandre!

Jeg som kommer fra Lykkeland, trenger deg fra Herjeland. Vi må bli venner. Da kan vi utfylle hverandre som hjelpere. Vi må fri oss fra å bruke vår egen barndom som norm – enten den har vært god eller vond.

Magne Raundalen taler til hjelperne.
Magne Raundalen taler til hjelperne.
RVTS Sør

RVTS Sør
Nyheter
11.08.2017, kl. 09:00

Det jeg vil snakke om nå er på mange måter om svar på en stiloppgave fra gamledager. Og stiloppgaven heter: Fordeler og ulemper med hva hjelpere har i sin oppvekst og bakgrunn.

Lykkeland
Da vil jeg snakke om fordeler og ulemper. Kanskje først: Hvordan blir du som hjelper hvis du har en oppvekst som kort og godt kan beskrives som følger: Du har vokst opp i Lykkeland. Hvordan blir du som hjelper da ? Hva skal du kanskje være litt obs på? Hva trenger du? Det vil jeg si mot slutten.

Det er en styrke, men det er også en veldig begrensning. Den største faren er at du i ditt arbeid i psykisk helsevern, eller ikke minst, i barnevernet, bruker din egen barndom som norm og utgangspunkt. Det må du fri deg fra. Det er ganske vanskelig, og jeg er ikke sikker på om du klarer det . Jeg er ikke sikker på om jeg har klart det helt selv heller, for jeg har også vokst opp i Lykkeland. Jeg faller ofte. Men jeg har en løsning som har berget meg i land. Jeg røper den mot slutten her.

Herjedalen
Hvordan blir du som hjelper hvis du har en oppvekst fra Herjedalen?
Det har skjedd mye som du bærer på. Det kan handle om det å ikke å bli sett, om traumatiske opplevelser, om brudd og om de voksne som sviktet deg. Det  går langt tilbake. Kanskje du til og med har vage minner om det verste? Dette er en oppvekst som verken er anbefalelsesverdig eller verdig. Du har kanskje vært utsatt for en del ting som vil falle under straffeloven. Spørsmålet med en slik barndom er: Hvilke fordeler har du og hvilke ulemper har du når du går inn i barnevernet?

Den store fordelen du har, er at du har kommet deg gjennom. Du har klart deg og sitter i ”Lysefjell Barnevern”, sammen med 20 andre med utdannelse. Du har klart utdannelsen. Du har funnet mening. Du vet hva du vil gjøre – sitter med erfaringsgrunnlag og en menneskekunnskap som er ganske unik.

MEN det er av stor betydning at du ikke normfester noe av dette, og at du ikke normaliserer det unormale og at du ikke aksepterer det som ikke er helt uakseptabelt. Men der tror jeg du passer på veldig godt. Det store rådet jeg vil gi til deg er: Du må rydde både på kjelleren og på loftet – litt skikkelig. Ja.

Da har jeg en god nyhet til dere deg til slutt, kjære hjelper: Du må finne deg en medarbeider! Jeg som kommer fra Lykkeland og skal hjelpe noen med mine trangsynte briller –holdt jeg på å si, -  jeg trenger deg og din kunnskap, men da må det være åpenhet og vennskap mellom  oss.


Opptaket er hentet fra Eva Dønnestad og Anders Dovran sine to dagers samtaler med Magne Raundalen i forbindelse med MenneskeMøteAkademi-produksjon.

 

Siste nytt