Hopp til hovedinnhold

Mentorskolen

– Vi vil gjøre det vi kan for å komme tettere på mennesker som står i fare for å bli voldelig ekstremister. Vi tror verdiforankrede mentorer kan ha positiv betydning ved å bli kjent med og prøve å forstå disse ungdommene, sier prosjektleder Dr. Gwyn Øverland, RVTS Sør.

15 nyutdannede mentorer er klare for å gjøre en forskjell ved å komme tettere på unge og voksne som kjenner på utenforskap, som er i faresonen for å bli voldelig ekstremister. Nestleder ved RVTS Sør, Martin Mølsæter( t.v. i første rekke), var med å dele ut kursbevisene sammen med prosjektleder Øverland.
15 nyutdannede mentorer er klare for å gjøre en forskjell ved å komme tettere på unge og voksne som kjenner på utenforskap, som er i faresonen for å bli voldelig ekstremister. Nestleder ved RVTS Sør, Martin Mølsæter( t.v. i første rekke), var med å dele ut kursbevisene sammen med prosjektleder Øverland.
Eva Dønnestad

Eva Dønnestad
RVTS Sør
21.06.2017, kl. 11:26


I samarbeid med Plattform gjennomførte RVTS Sør Mentorskolen for å utdanne voksenpersoner til å gå tettere på unge og voksne for å forhindre voldelig ekstremisme, for å bli kjent med disse sårbare menneskene og bidra til inkludering.

Verdidialog er sentralt i opplæringen. Vi må lære å søke inn til det som er viktig for mennesker som står i fare for å bli radikalisert til voldelige miljøer.

Hvordan vi møter dem, hva vi leter etter i dialogen, er viktig. Det er mange ulike livssyn og religiøse ståsteder, men å finne fram til hva som er hvert menneskes gode verdier, er en måte å vise respekt på. Det et godt sted å begynne, understreker Gwyn Øverland som er RVTS Sørs ansvarlige for Mentorskolen.

https://rvtssor.no/aktuelt/134/dr-gwyn-om-verdidialog/

RVTS Sør samarbeider med Plattform/Arkivet og 30 kommuner i Agder gjennom SLT-koordinatorene. De har innhentet de beste fagpersonene fra Århus og gode fagpersoner fra fagmiljøene i Norge.

Gode menneskemøter forandrer
De som har deltatt på Mentorskolen er voksne som vil arbeide tett på unge og voksne i ulike settinger. Mentorene er fra mange ulike land og har ulik kultur og religion, men alle har det samme ønsket: Å skape gode relasjoner og tilhørighet til fellesskapet for dem som er på vei til å bli radikalisert til voldelige miljøer.

Vi tror gode menneskemøter kan være identitetsskapende og bidra til relasjoner og tilhørighet. Derfor vil vi tettere på

– Hvordan rekrutterer dere mentorer?
– I samarbeid med Plattform har vi kontaktet ulike miljøer og bedt dem anbefale kloke kandidater med gode relasjonsevner.  Kommunene, traumeklinikken på SSK, moskéen, NAV, Kriminalomsorg, politi, og frivillige organisasjoner har sendt kandidater.

Alle skal kunne støtte mennesker som strever med utenforskap, meningsløshet, traumer, sorg og sinne. Mentorene vil komme litt tettere på dem som sliter med utenforskap og trekkes mot miljøer som ikke er gode, sier Øverland.

 

Eddie Whyte

Engasjert i menneskers fortellinger og liv
– Jeg føler meg privilegert som får være med å bruke så mye tid spesifikt på å arbeide mot utenforskap og for inkludering, sier Eddie Whyte
- en av dem som nylig avsluttet Mentorskolen, Tettere på.

– Jeg skal få bruke tid og engasjement på å bistå en person i å finne ut hvordan han/hun vil leve livet sitt. Det blir nok flere ”mentees” – de som mottar en mentor – etter hvert. Dette opplever jeg meningsfullt, sier Eddie Whyte.

Vi kommer ingen vei uten en genuin respekt og interesse for den andre personens ønsker.

Whyte er SLT-koordinator i Sandefjord kommune med ansvar for blant annet å fremme mangfold og inkludering i kommunen.

– En viktig del av dette arbeidet er nettopp å komme tettere på dem som ikke er en del av fellesskapet, de som kjenner på utenforskap og meningsløshet, sier Eddie Whyte – som også tror at den brede erfaringen han har fra både helse og sosial-feltet, skole og kultur, er en styrke i dette arbeidet.

Glemmer hvem vi er til stede for
– Noe av det viktige vi lærer og har gode dialoger om på Mentorskolen er at vi må se på mennesker som enkeltindivider, ikke stemple individer som grupper. Det er en kunst å se enkeltmenneskene og deres behov – spesielt i systemene vi lever i til daglig. Det er en utfordring og gledelig mulighet til å bistå en person i å finne ut hvordan han/hun vil leve livet sitt. Jeg må legge mitt til side for å finne ut hvor denne personen jeg blir mentor for, er. Hvordan vil han/hun beskrive livet sitt, verdiene sine, hva som er viktig for han/henne? For noen av dem som har falt utenfor, kan det være en lang vei tilbake. Vi skal forsøke å lede mennesker tilbake til fellesskapet slik at de kan kjenne seg verdsatt, sier Eddie Whyte.

– Hvorfor er det ingen som ser disse ungdommene nesten før det er for sent ?
– Fordi noen ganger er systemet mer opptatt av byråkratiet enn de menneskene de skal yte tjenester til. Noen ganger glemmer vi hvem vi er tilstede for, dessverre, sier Whyte.

Utlending selv
– Hva kan være din spesielle styrke i dette arbeidet?
– Jeg er genuint opptatt av mennesker og av å få frem hele bredden i deres fortellinger og ressurser. Jeg har bevisst valgt offentlig sektor fordi jeg har lyst til å bidra. Det kan kanskje også være en styrke at jeg selv kommer fra Irland og vet litt om hvordan det er å komme til Norge som utlending. Det kan ta tid å kjenne tilhørighet og bli en del av det nye samfunnet. Men min opplevelse er at alle egentlig ønsker å bidra i storsamfunnet, de vil være en aktør, ikke en ubetydelig brikke. Jeg vil se, høre og bry meg om de ungdommene jeg blir mentor for – og det tror jeg er det viktigste vi kan gjøre, understreker Whyte.

 

De to mentorene Nina Lian, masterstudent UIO(t.v.) og Eline Freim, NAV Vennesla(t.h.) er nyutdannede mentorer fra Mentorskolen Tettere på.

 

Vi vil bli kjent med dem som faller utenfor!
Nina Lian fordyper seg i radikalisering som masterstudent ved UIO:

Det er altfor mange som kjenner på utenfor skap. Det ser ganske dystert ut for inkluderingsarbeidet. Men denne satsingen som ønsker å komme tettere på, er unik.

Vi står også overfor en del begrepsutfordringer i dette arbeidet. Vi må sørge for at begrepene vi bruker til daglig ikke stigmatiserer og forandrer dialog, men åpner for dialog. Jeg er radikal, men jeg er ikke voldelig. Ofte knyttes radikalisering opp mot islam. Det kan virke stigmatiserende på dem som er muslimer. Fellesnevneren vi alle arbeider mot, er utenforskap. Vi vet at når mennesker faller utenfor er risikoen større for å havne i voldelige ekstremistiske miljøer og søke tilhørighet der. Jeg er svært begeistret for Mentorskolen RVTS Sør og Plattform nå har gjennomført. Den er balansert, verdiforankret, nyansert og kunnskapsrik. De beste fagpersonene med lang erfaring fra dette arbeidet er hentet hit fra Århus. Det har vært inspirerende og lærerikt og jeg er klar for å gå tettere på mennesker som trenger det, sier Nina som sier hennes engasjement kommer fra at hun ikke liker urettferdighet.

Eline Freim
Jeg har alltid engasjert meg i dem som av ulike grunner faller utenfor. Jeg føler jeg som sosialarbeider har et særlig ansvar for at alle mennesker skal kunne kjenne tilhørighet og føle at de kan bidra og kjenne seg verdsatt i småsamfunn og i storsamfunnet vårt.

Temaene på Mentorskolen interesserer meg. Det er så bra at det blir satt fokus på verdier, og kunnskap om hvorfor mennesker kan velge voldelige miljøer og finne tilhørighet der.

Hva vi kan gjøre ved å bli kjent, vise respekt, være ydmyke og lytte til menneskers fortellinger?  At vi må huske på at mennesker er mer enn voldelige ekstremistiske. Alle har en bakgrunn, en familie med verdier og styrker.

Gjennom å være mentor, ønsker jeg å være med på å bidra til at en eller flere ungdommer får det bedre og finne tilhørighet. Relasjonsbygging er noe jeg har stor tro på. Det å over tid bygge tillit. Jeg vil finne ut hvor den ungdommene jeg skal være mentor for, er. Jeg kan ikke diktere andre til et liv, men jeg kan være medvandrer, en voksen som går ved siden av. Kanskje jeg kan oppdage noe i livet til den andre som ikke han har oppdaget selv – slik at han får økt tro på seg selv? Det hadde vært fint.

- Hva er det viktigste i møtet med ungdommen?
Det er å være ydmyk, understreker Eline.

 


Les også:
http://plattform.no/media/1187/radikaliserings_hefte_-til-ungdoms-og-vg-skole_i_samarbeid-med-aktivfredsreiser_2017.pdf
https://www.regjeringen.no/contentassets/dc64dbc441bc4a4db25f320eadd0d131/080615-forskning-pa-forebygging-av-radikalisering.pdf
http://psy.au.dk/fileadmin/Psykologi/Forskning/Preben_Bertelsen/Avisartikler/Antiradikalisering_-_2.pdf

Publikasjoner Preben Bertelsen:
http://pure.au.dk/portal/da/persons/preben-bertelsen(120d2bc3-912b-44ab-959b-4c41d4ed4c80)/publications.html

Århusmodellen oversatt til norsk, svensk, og engelsk
http://psy.au.dk/forskning/forskerwebsites/preben-bertelsen/goal-setting-tool-interactive-pdf/

Eva Dønnestad

Eva Dønnestad
RVTS Sør
21.06.2017, kl. 11:26


HVA ER MENTORSKOLEN
MentorSkolen Tettere på, som uteksaminerte 15 mentorer i juni 2017, var opptatt av å utdanne mentorer til hvordan møte mennesker som er i en voldelig radikaliseringsprosess.

Alle skulle få en forståelse av fenomenet voldelig ekstremisme og ideologiene som bruker det. Alle skulle kjenne til arbeid med temaet og få et innblikk i fagfelt. Alle skulle kjenne til behov mennesker kan ha, når de føler seg så utenfor at de lar seg bli trukket inn i voldelig ekstremisme

Mål for de 7 opplæringsdagene var at:
- Alle kunne spørre direkte og tydelig om hvordan han eller hun har det.
- Alle kunne støtte mennesker som strever med utenforskap, meningsløshet, traumer, sorg og sinne.
- Alle kunne møte pårørende på en trygg måte hvor samarbeid, støtte, trygghet og livsmestring står i fokus.

En mentorordning tilsier at en person på vei ut av et ekstremt miljø får en støttespiller som kan hjelpe med å skape den nye hverdagen uten ekstremisme. Mentorordningen kan også anvendes som et preventivt tiltak for personer som står i fare for å bli en del av en radikaliseringsprosess

Mentoropplæringen besto av totalt 7 dager. De første tre dager var kunnskapsdager om voldelig ekstremisme, Islam og høyre ekstremisme med fokus på verdier, dialog og drøftingsoppgaver.

Så kom tre dager med presentasjoner, trening og samtaleøvelser: to dager med den såkalt Aarhusmodellen, (http://pure.au.dk/portal/da/pb@psy.au.dk) og en dag om motiverende intervju (MI). Den 7. dagen var viet til vold i nære relasjoner og hvordan det kan bidra til å gjøre unge mennesker sårbare, og hvordan denne sårbarheten kan møtes og arbeides med.




Aktuelt
Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar