RVTS Sør

Howard Bath vil normalisering

TraumeOmsorgens far utfordrer: Hvordan kan kunnskap fra nevrobiologi og andre fagfelt omsettes til helende omsorg og menneskemøter som forandrer?
 class=

Profilbilde

Eva Dønnestad
RVTS Sør

Publisert: 02.02.2016 11:02

Hva av all forskning som kommer fra nevrobiologi og andre fagfelt er virkelig relevant for dem som arbeider i direkte kontakt med barn og unge som er komplekst traumatisert? Hvordan skal vi oversette kunnskapen til et språk som hjelperne og barn og unge forstår? Howard Bath

Mennesket først, ikke traumet
Australske Howard Bath var nylig i Sverige og holdt opplæring i Transforming Care (TraumeBevisstOmsorg) – ”Trainee for trainers” for 27 svenske deltakere fra blant annet Rädda Barnen, og 10 norske deltakere fra RVTS Sør.

Howard Bath er tydelig i sin tale: – Fagmiljøene roper etter terapeutiske modeller, men jeg ønsker å tenke bredere. Mange av de traumeutsatte barn og unge jeg jobber med, har ett ønske: å være normale. Vi må heller ikke alltid snakke om traume først. Vi må tenke mennesket først. Målet er at alle barn uansett hva de har opplevd eller vært utsatt for, skal kjenne tilhørighet og få mulighet til utvikling. Varme, omsorg, anerkjennelse og tilstedeværelse fra voksne kan være med i veien mot helhet. Omsorg kan forandre til det bedre. Vi forandrer også måten vi viser omsorg på gjennom fokus på dette, understreker Howard Bath.


Heling i det sosiale og fysiske miljø
I opplæringen i Transforming Care får deltakerne presentert en manual for kursholdere med mye faglig godt innhold. Kurset fokuserer på de muligheter til heling som ligger i det sosiale og fysiske miljøet barn og unge lever i. Det har ikke fokus på en spesiell terapiform eller metodikk. Bath vil fokusere på hva som kjennetegner relasjoner og miljøer som virker helende på barn og unge som er stresset, traumatisert eller har det vondt av andre grunner.

– Hvem står nærmest barnet? Fosterforeldre, biologiske foreldre, miljøterapeuter, lærere, faglærte personer og ufaglærte personer. Hvordan kan vi formidle slik at de forstår hvordan de kan vise omsorg, forstå smerte og hjelpe barnet å finne copingstrategier? De kan være med å gjøre en forskjell gjennom god omsorg og gode menneskemøter. Mange helende øyeblikk kan finne sted de 23 timene barnet ikke er i terapi.


Våge forenkling av språket
Han understreket at han stadig blir minnet om at språk er viktig. At vi ikke må fange barn og unge i ord som skaper stigma eller som gjør at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene voksne gir dem.

– Vi må våge å forenkle. Det er ikke det samme som å banalisere, slik noen vil ha det til. Vi skal oversette det komplekse og kompliserte ved å ta språk og begrepsvalg til hjelpernes og til barns beste. Det kan ikke bli slik at man må ha spesialutdanning for å gjøre noe i forhold til traumatiserte barn og unge. Vi må oversette forskning til noe som gir mening og som de som møter barn og unge direkte, kan sette ut i praksis. Vi kan komme langt med TraumeBevisstOmsorg. Den kan utøves av flere. Også mennesker i barnets nærmiljø som foreldre, lærere, miljøarbeidere med flere.


Barns behov i sentrum
Bath oppfordrer fagpersoner til å være dynamiske og villige til å forandre seg– alt etter hva barnets behov er og hvordan ny forskning og erfaring sier vi best kan møte disse behovene.
– Hele mitt arbeid i Transforming Care er utviklet ut fra barns behov. Det er en behovsbasert tilnærming. Maslows behovspyramide kan settes sammen med pilarene i Transforming Care: Hva trenger barn/mennesker for å få et godt liv? Etter primærbehovene er dekket, er det trygghet vi trenger. Barn som har levd med omsorgssvikt, overgrep, vold eller neglekt – trenger å få primærbehovene dekket. Deretter trenger de trygghet, relasjoner og tilhørighet for å kunne finne veier til helhet og god selvfølelse.
Vårt arbeid begynte med å forsøke å finne måter å redusere vold og gi hjelp til unge som hadde trøbbel med loven. I de siste årene tenker vi bredere: Hvordan kan vi bidra til at barn med traumebakgrunn kan føle seg trygge og utvikle muligheter for et godt liv?
Bath minner allikevel om at det er en forskjell på barn som trenger normalomsorg, barn som er utsatt for traumer og trenger traumespesifikk omsorg og de barna som trenger terapi. Han snakker om universelle behov, traumespesifikke behov og individspesifikke behov. Han belyste likheter og forskjeller mellom disse behovene.

TraumeBevisstOmsorg fokuserer på det helende i det sosiale og fysiske miljøet barn og unge lever i. Tilnærmingen har ikke fokus på én spesiell terapi, men gir noen kjennetegn på helende miljø for traumatiserte barn og unge.

Med seg på opplæringen i Sverige har han sin mangeårige samarbeidspartner Diana Boswell som har vært sentral i utviklingsarbeidet i Transforming Care de siste årene, siden Bath bruker store deler av sin tid på sitt arbeid som Barneombud i en av delstatene i Australia.


RVTS Sør traff Bath i 2009
RVTS Sørs ansatte Tone Weire Jørgensen møtte Howard Bath for først gang i 2009. Inger Lise Andersen gjorde dette intervjuet med Howard Bath for fem år siden. Rvts Sør har vært med å spre hans forståelse fra den første artikkelen Trauma Informed Care og om arbeidet Transforming Care - sine hovedelementer gjennom sine opplæringsprogrammer i Norge. Vi kaller det TraumeBevisstOmsorg. Bath har også samarbeidet med Bruce Perry som er en annen faglig bidragsyter til RVTS Sørs kunnskapsgrunnlag.  Da ble de tre pilarene i traumebevisst omsorg kalt: trygghet, relasjon og følelsesregulering. Nå kalles de safety, connections og coping.


Et nytt løft, sier FagLeder Steinkopf
Bath har bidratt i kunnskapsgrunnlagstenkningen ved RVTS Sør. Baths fagkompetanse rundt TraumeBevisstOmsorg (Transforming Care) – er viktige faglige byggesteiner for senteret. 10 av senterets ansatte er nå utdannet som kursholdere i TBO.

– Mye er likt det vi fikk høre for fem-seks år siden, men noe er også nytt, sier fagleder Heine Steinkopf.
– Vi ser det samme som Bath: Et behov for å ikke bare være fagpersoner som møter traumeutsatte barn, men å være mennesker som møter barn og unge og blir medvandrere på reiser mot helhet. Da må vi i tillegg til å møte smerte, også regulere og lete etter de ressursene barn og unge har i seg for å utvikle seg godt videre.
Kanskje bør vi også ha et større ressursfokus og veier i navnet. Kanskje også HelendeOmsorg er bedre enn TraumeBevisstOmsorg?
RVTS Sør fikk ha faglige samtaler med Bath og Boswell for å utveksle tanker og veier videre i dette faglandskapet. Her ble blant annet The Sanctuary Modell av Sandra Bloom, The Circle of Courage og CARE knyttet til Cornwall-instituttet tema.
– Kontakten med de internasjonale miljøene betyr mye for oss, sier faglederen. Vi kan dele erfaringer og forskningsblikk, sier fagleder Steinkopf som forteller at Bath er spurt om å være en av foredragsholderne på den felles RVTS-konferansen som skal finne sted i Bergen til høsten.

 

SAFETY, CONNECTIONS og COPING
De tre pilarene: Trygghet, relasjoner og coping


TRYGGHET

Bath understreker viktigheten av SAFETY. Fysisk, psykisk, følelsesmessig, relasjonell/sosial og kulturell trygghet. Han snakker om pain-based behavior og pain-based emotions – noe RVTS Sør har samlet i begrepet: Smerteuttrykk. Smertebasert oppførsel har som regel sin årsak i smertebaserte følelser som sorg, angst, frykt, depresjon eller nummenhet og tilbaketrekking. Han formidler viktigheten av å møte barnets indre verden og følelser, ikke stoppe ved den ytre atferden.
– Barn som er stressaktivert, i alarmberedskap, vil kunne skape de samme følelsene i voksne. Om voksne ikke er opplært til det, vil de fort speile barnets følelser. Kunsten er å vise helende og traumebevisst omsorg selv når barnet avviser eller er aggressiv mot deg. Da er kunsten å IKKE SPEILE barnet, men møte det med trygghet, sier Bath.

 

RELASJON

Den andre pilarene kaller han CONNECTIONS. Forbindelser blir heller ikke et dekkende norsk ord, vi kaller den fremdeles relasjoner. Connecting rommer tilknytning, relasjonsbygging og det å få tilhørighet til grupper og systemer. Han utvider denne pilaren.


 Howard Bath vil normalisering
 

Bath snakker om relasjonsbygging og tilhørighets-skaping for helhet og vekst. Forandring til det bedre er målet med relasjonene, den gode tilknytningen og den gode tilhørigheten.
Hva ved CONNECTING er det som skaper god forandring? Asay og Lambert sier i sin forskning: Det er 40 % barnets personlighet og miljø, 15 % forventninger, 15% teknikker/metoder og 40%: relasjonens kvalitet (varme, anerkjennelse og empati).
Bath viser også til Bonnie Benard som nevner disse tre nøklene for å fremme veier til helhet: Omsorgsfulle relasjoner, tro på barnet og mulighet for å delta.

– Vi som arbeider med barn og unge, må være ekstra oppmerksomme på deres invitasjoner til kontakt. Noen ganger overser vi dem, eller leser dem feil.
Bath snakker mer og mer om veier til helhet, om mening og tilhørighet.
Han trekker også fram SANDRA BLOOM , The Sanctuary,  som han kaller en forandringsmodell. Han referer til hvor viktig det er å tenke at vi ikke skal finne feil hos barnet som noe vi skal reparere.
– Vi skal fokusere på relasjonene, miljøet og systemene rundt barnet som har skadet det.
 Vi kan fjerne skam ved å plassere ansvar der det burde ligge og forsøke å forstå barnets tanker og følelser, sier Bath.


COPING

Den tredje pilaren kaller Bath nå for COPING. Det er ikke lett å finne et godt norsk ord som er dekkende for dette. Det ligger mellom mestring, det å takle eller håndtere. Foreløpig velger vi å kalle det COPING eller copingstrategier/mestringsstrategier.
– Følelser er ikke den eneste tingen barn utsatt for komplekse traumer må håndtere. Derfor har vi forandret fra følelsesregulere eller co-regulere til coping. Men følelsesreguleringen er viktig en del av denne pilaren for barn som er i konstant alarmberedskap.
Tanker kan også være noe man må forholde seg til, eller alle virkningene av traumatisk stress. Derfor tenker vi nå at COPING er et bedre ord, forklarer Bath.

Han forklarer at det finnes gode og mindre hensiktsmessige copingstrategier. Noen av de som ofte kan være mindre hensiktsmessig, kan være: Fight (Kjempe, true, hevne seg, gå i konfrontasjon), Flight (flykte, isolasjon, tilbaketrekning), Fool (lure, provosere, erte), Follow( underkaste seg, være enig, følge blindt, gi slipp på egen vilje).
Gode mestringsstrategier – regulere følelser, finne ord på det som har skjedd, uttrykke det og bli møtt.


Varme og forståelse VIRKER
– Hva er hovedutfordringene for alle som vil gjøre en forskjell i livene til barn og unge som har det vondt?
– Vi vet hva som virker. Vi må forstå at barnet har det vondt, ønsker å koble seg på, finne tilhørighet og ha det godt. Vi vet at vi voksne må gi varme, empati, anerkjennelse og forståelse. Nå handler det om å sette det ut i livet! Igjen og igjen, sier Howard Bath.

 

Filmer produsert av RVTS Sør, Malmø

Intervjuer: Eva Dønnestad
Foto og redigering: Ruben Gausdal

1. De tre pilarene

2. Historikk Transforming Care

3. MotSirkelen

4. Sandra Bloom, Sanctuary model

5. Utfordringer for fagpersoner/hjelpere


Referanser:

ACE-studien
ACE-studien er fremdeles sentral i kunnskapsgrunnlaget Bath refererer til. I flere av øvelsene i kurset, ser vi barn eller unge i smertefulle livssituasjoner. Han ber oss se etter ACE – vokser barnet opp med vold, overgrep, rus osv.

The Circle og Courage

Bessel Van der Kolk

Dan Siegel


Våre nyheter