Familiefokus på veteranarbeidet

Eva Dønnestad
RVTS Sør
28.04.2017, kl. 11:51

– RVTS Sør vil nå styrke det sivile hjelpeapparatet i 1.linjetjenesten i kommunene slik at de kan møte unge veteraner og deres familier med større forståelse og bedre hjelp. Vi tar familie – og barnefokus på veteranarbeidet, sier Aslak Brekke, og fortsetter:

Barna må bli møtt
– RVTS Sør ønsker å forstå mennesker i lys av hva de har opplevd. Dette ønsker vi nå å sette fokus på i forhold til de yngre veteranene og deres familier. Vi skal være i barnehøyde og vil ha fokus på barnas opplevelse av pappa eller mamma når de kommer tilbake fra tjeneste.

Bakgrunnen for valget om fokus på yngre veteraner, er de forskningsrapportene vi har. Afghanistanrapporten viser for eksempel følgende: Med utgangspunkt i respondenter som møtte kriteriene til en psykisk lidelse, så man på andelen som ikke hadde søkt helsehjelp. Andelen er uvanlig høy. Totalt var det 72,4 % (178 av 246) av de som regnes som psykisk syke, som ikke hadde tatt kontakt med hjelpeapparatet.
(Les artikkel i Psykologtidsskriftet om hva veteraner som har problemer kan slite med.)

For veteraner med psykiske lidelser kan det være en lang vandring for å få hjelp, fra fastlege til Distriktspsykiatrisk poliklinikk (DPS) og videre til 8 ukers behandling ved Modum Bad, som er det lengste behandlingstilbudet for veteraner med Post traumatiske stresslidelser.
Fra tiden vi jobbet med DPSene i vår region så vi at det tok langt tid før veteranene oppsøkte hjelp. Erfaringene fra Modum Bad er at det i snitt går 19 år fra hendelsene fant sted, til veteranene kommer til behandling på Modum. På de årene kan det ha skjedd mye i forhold til barn og annen familie. Derfor vil vi tidligere inn, sier Brekke. Brekke legger fram en kjede av uhelse som ofte følger veteraner som kommer hjem.
– Det begynner ofte med rus og fortsetter gjerne med problemer og konflikter med barn og familie.

Vi kan si som vi sier i forhold til barn og unge. Veteranene er ikke vanskelige, de kan ha det vanskelig.

Aslak Brekke, seniorrådgiver ved RTVS Sør

Hva kan være vanskelig?
Dette er noe vi kan kjenne igjen hos hjemvendte unge vetaraner som sliter. Han/hun

vegrer seg for å ta i mothjelp
er stolt, skal ordne ting selv
er vant til å takle vanskelige ting
er ofte svært kontrollerende – må også ha kontroll på sine omgivelser
kan være vanskelig å leve sammen med og vanskelig å forholde seg til
har vært trygg i militære rammer, blir utrygg alene i ukjente sivile rammer
kan ha angst og depresjoner
kan utvikle posttraumatiske stresslidelser
kan også utvikle det amerikanerne kaller Moral injury. Man har ikke en stresslidelse innenfor diagnosemanualen. Men man har symptomer som allikevel gjør at man ikke klarer å sove, ser bildene, er vaktsom. Det blir et slitsomt liv
opplever det skamfullt å ikke fikse jobb og familieliv
Bruker så mye tid på å holde livet sitt sammen, det tar så mye energi at det går ut over evnen til å bygge og bli i gode nære relasjoner
Kan få problemer med å lande, gå fra det militære til det sivile
Sliter med å gi slipp på innøvde reaksjoner som hører hjemme i krig, ikke i det sivile liv
Kan bli aktivitert i hverdagslige situasjoner fordi de minner om tidligere krigsopplevelser
Kan overkompenserer i forhold til jobb eller fritidsinteresser
Kan utvikle selvmordstanker.

– Av de ca. 40 000 soldatene som har vært ute i tjeneste, fra Libanon 1978 og fram til i dag, regner forsvaret at en andel på mellom 4 og 12 prosent sliter på en eller annen måte, på et eller annet tidspunkt, sier Brekke, og understreker at forsvaret setter inn mye hjelp første året etter at de kommer hjem. Fra soldatene kommer hjem, har kommunene ansvar for oppfølging av sine borgere. Det er det sivile hjelpeapparatet som må trå til. Det er ikke alltid de vet nok om deres opplevelser til å gi rett hjelp til dem og deres familier - derfor setter vi inn kompetansehevingen her, understreker Brekke.

Vil få fagpersoner til å spørre
– Det handler om å forstå reaksjonene veteranene har. Vi vil få helsesøstre, psykologer, miljøterapeuter og terapeuter til å spørre om noen i familien har vært i krig, spørre hvordan barn og partnere opplever dette. Vi vil undervise om de vanligste tingene familiene sliter med og sammen se på mulige måter å møte dette på, sier Aslak Brekke.

– For de fleste av oss som har vært ute, går det bra, sier Aslak Brekke, som var ute i tjeneste i Bosnia i to år. – Men for den prosentandelen som får problemer, får det ofte også konsekvenser for familiene, for barna.
Vi må vi gjøre langt mer for å møte og forstå på en bedre måte.

Tidlig inn i familiene
– Vi har hørt erfaringer fra mange veteraner som forteller om angst, depresjon, ekteskapsproblematikk, manglende evne til å være til stede for barna sine. Nylig hørte jeg fortellingen fra en mann rundt 40 år som skulle møte barna sine for første gang på 15 år. De hadde ikke villet ha noe med han å gjøre. Og det kunne han skjønne. Han hadde ikke vært til stede for dem på noen god måte i det hele tatt, som han selv sa. Han var livredd. Han hadde sviktet sine næreste på verste vis, og en soldat skal ikke svikte. En soldat som svikter, bryter med sine grunnleggende idealer og får det ikke godt. Men i slike situasjoner, der det låser seg mellom veteran og familier, ser vi stort potensiale i å få familiekontorene og familiesentrene på banen, understreker Brekke.

– Alle smerter er unike for dem som opplever dem, det er ikke noe ekstraordinært med veteranproblematikken, men på samme måte som vi ønsker å spre kunnskap om vold i nære relasjoner, overgrep og selvmordsfare, vil vi også gjør det vi kan for at førstelinjetjenesten skal møte dette bedre, sier Brekke.
– Alle mennesker trenger å bli sett, bli forstått og anerkjent. Det trenger veteranene, men det trenger også familiene deres. Og i særdeleshet har vi et fokus på barna. Barna trenger å få dele sine opplevelser. De trenger også å få høre mer om hvorfor pappa eller mamma oppfører seg som de gjør, dersom noe er uforståelig. Barna trenger å bli hørt og anerkjent på sine tanker og følelser, det vil vi nå istandsette hjelperne i kommunene til å gjøre.

Informasjon på websider til alle Fylkesmennene
Informasjon om RVTS Sørs satsing og kompetanseheving grunnleggende informasjon om veteranenes opplevelser, er nå lagt ut på alle Fylkesmennene i regionen sine nettsider.
– Jeg dristet meg å sende informasjon til Fylkesmannen om at denne informasjonen er lagt ut på Fylkesmennene sine nettsider. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk svaret: ”SÅÅÅ bra!” Dette er jo en del av folkehelsearbeidet vårt, sier Aslak Brekke.

Forsvaret har knyttet seg til fagmiljøene NAV i Elverum og Familievernkontoret på Hamar og gitt dem en type nasjonalt ansvar. RVTS Sør har et regionalt ansvar og bidrar nå til også å utføre oppdrag Forsvarsdepartementet verdsetter.

Last ned PDF om fagdag for veteraner her.

RVTS Sør vil i løpet av mai møte barnefagligansvarlige i veteranarbeidet i Norge, Trine Gabrielsen. Vi kommer tilbake med intervju med henne.

Klikk på bilde for å lese intervjuet under.