Hopp til hovedinnhold

Tale til konfirmantene 2014

Nå kjære konfirmanter, en skikkelig gladnyhet til dere: Dagens hjerneforskere har nylig funnet ut at det skjer noe fantastisk med tenåringshjernen sånn fra 14-årsalderen, og de neste ti årene. Og hva er det? Hold dere fast, dere får overflod av råstoff til hjernen! Dere kan være med å forme deres egen hjerne, fordi hjernen formes av erfaringene.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Magne Raundalen

Magne Raundalen
Barnepsykolog
14.10.2013, kl. 14:39



Ungdommer som risikerte livet
Jeg vil begynne denne talen med å fortelle om den amerikanske forskeren Samuel Oliner. På 1980-tallet klarte han å spore opp 406 personer i Europa som med fare for sitt eget liv hadde reddet jøder fra Hitler og døden under krigen. Det han ville forske på, det vil si finne ut av, var hvorfor de gjorde det. De valgte jo å risikere sitt eget liv for å redde jøder som de fleste i Tyskland hadde snakket stygt om lenge. Nå ventet gasskamrene. De fleste blant disse modige redningspersonene var å finne i Tyskland. Han oppsøkte dem, og han intervjuet dem om det han var mest interessert i, nemlig hvordan livet der hjemme sammen med mamma og pappa hadde vært. Det vi psykologer kaller oppvekstvilkårene. Hva kunne de fortelle?


Hvordan hadde de modige ungdommene hatt det hjemme?
Hans forskningsresultater har et sterkt budskap til oss alle, men jeg vil gi det spesielt til dere på konfirmasjonsdagen.
De hadde først og fremst foreldre som brydde seg. Barna hadde derfor vært med på mange hjelpeaksjoner og de hadde vært venner med så vel jøder som sigøynere. Verdi-budskapet om at menneskene var likeverdige, gikk som en rød tråd gjennom hele oppveksten. Barnas utvikling av empati, omsorg for de som har det vondt, var blitt kombinert med et sterkt forhold til hva som var rett og hva som var helt galt. Derfor opplevde de som voksne at det som skjedde med jødene i Hitler-Tyskland var mot alt det de holdt for rett og riktig i verden. Det var brudd på alle lover.

Den helt grunnleggende drivkraft bak deres dramatiske og livsfarlige hjelpeaksjoner var at de selv hadde erfart at barn av jøder var som andre barn; fordi de ikke var blitt holdt atskilt fra dem – i motsetning til de fleste av deres skolekamerater som hadde levd som i et apartheid. Apartheid er et fremmedord fra Sør-Afrika om hvordan de svarte og fattige i årevis ble holdt helt adskilt fra de hvite og rike som hadde makten.


Familien ble gasset i hjel, bare han ble reddet
Det var egentlig Samuel Oliners sønn som fikk ham på tanken å oppspore og oppsøke de som hjalp jødene under Hitler. Det var fordi sønnen ikke lenger godtok farens standardsvar på spørsmålene om sine døde slektninger. Professor Oliner var nemlig slektens eneste overlevende. Foreldrene, brødrene og søstrene hans ble gasset i hjel i Hitlers konsentrasjonsleire.

Gjennom oppveksten til sitt eget barn, klarte ikke Oliner å fortelle sin sønn den forferdelige sannheten om jødeutryddelsen, Holocaust. På sønnens spørsmål om slektningene hans, svarte han bare: ”De døde før du ble født.”

En dag gikk ikke det lenger fordi sønnen spurte plutselig: ”Døde de alle samtidig? Da måtte faren begynne på den tunge veien og fortelle en våken 7-åring om jødeutryddelsen. Barnet gråt mye til å begynne med, men kom raskt til faktafasen, det vil si konkrete spørsmål:

”Men du ble reddet.”

Da kunne far fortelle gutten sin egen, fantastiske historie, om da han en dag i jødeghettoen ble grepet i armen. En ukjent kvinne bøyde seg ned og hvisket: ”Deg kan jeg redde, men ikke flere akkurat nå.”
Deretter ble han gjemt på et loft, håret vokste og han ble kledd som jente. Han sang endog i det katolske pikekoret – for senere å bli smuglet over til England, og deretter til fjerne slektninger i USA hvor han vokste opp.

Til denne historien hadde gutten to spørsmål:

- Kjente du henne
- Nei, jeg kjente henne ikke
- Hvorfor gjorde hun det?

 Guttens spørsmål om hvorfor hun gjorde det, ga ikke forskeren ro før han hadde funnet det ut. Og svaret kjenner dere jo allerede.
 

Gladnyhet
Nå kjære konfirmanter, en sikkelig gladnyhet til dere. Til dere alle. Dagens hjerneforskere har nylig funnet ut at det skjer noe fantastisk med tenåringshjernen sånn fra 14-årsalderen, og de neste ti årene. Og hva er det? Hold dere fast, dere får overflod av råstoff til hjernen!

Mange. Det dreier seg om «buss-laster» og passasjerene er på vei oppover, men hvor skal de? De skal se hva som skjer. De er nysgjerrige og de trekkes dit hvor det er aktivitet, kanskje er de på vei helt til topps, og det er helt der oppe i skole-etasjen, eller storhjernen som vi kaller den, der språket og tankene bor.

 
To viktige meldinger
Hjerneforskerne har to viktige meldinger til dere. For det første kan du i årene som kommer være med på å bestemme hvordan du vil utvikle din egen hjerne. Fordi hjernen bygges av erfaringene. En blant forskerne skriver: “There is a tremendous capacity for change!” En annen skriver at ”the teens have the power to determine the development of their own brain!” De anbefaler at dere i årene som kommer holder på med kompliserte ting, enten dette skjer i skole eller i fritid eller i arbeid. Da utvikler dere storehjernen. Dernest kommer de med en advarsel, og den dreier seg om at hjernen ikke er ferdigbygget før ca. 25-årsalderen. Det som er svakest utbygget i tenårene er evnen til å vurdere risiko og fare. Tenk på det: de modigste tenåringene, når det gjelder dristige aktiviteter, får mest hjerneskader!

En dansk hjerneforsker skrev derfor til regjeringen at de skulle sende et brev til alle tenåringsforeldre i Danmark, og i det brevet skulle det ligge en klistrelapp som tenåringene skulle få i pannen, og der skulle det stå: Stengt på grunn av ombygging.


Historiske Nelson Mandela
Tilslutt i denne talen til dere, Norges Framtid, vil jeg fortelle en historie om Nelson Mandela, han som ble Sør-Afrikas president etter at han var blitt holdt til fange på en øy, Robben Island, i 27 år fordi han protesterte mot rasismen mot de svarte, mot apartheid, mot at de skulle leve for seg. Tenk det, fange i 27 år.

Da han skulle innsettes som nyvalgt president i Sør-Afrika for 20 år siden, sjokkerte han alle verdens statsledere og alle fjernsynsstasjoner som var til stede under presidentlunsjen.

Han reiste seg og sa: Hvis du er et vanlig menneske som gjør det gode, ja så er du et vanlig, godt menneske. Om du gjør ekstraordinære bra ting, ja så er du et ekstraordinært godt menneske. Men hvis du gjør noe godt ingen andre har gjort før deg, da kan du bli en historisk person. Derfor har jeg to ledige stoler her ved min side som er til to historiske personer som jeg har invitert hit i dag.

Ingen ante hvem de var, fordi alle storheter og presidenter var jo på plass allerede. Og sjokket var til å ta og føle på da to av hans eldste fangevoktere fra de 27 årene han tilbrakte i fengselet på Robben Island kom inn og satte seg.

Mandela fullførte: Disse to hadde ordre om å gjøre livet så vanskelig for meg at jeg til slutt skulle ta min død av det. Det gjorde de ikke. De tok sjansen på å respektere meg, og de våget etter hvert å bli mine venner. Derfor er det to historiske personer jeg nå som president har ved min side.

En ting er i alle fall sikkert, Nelson Mandela var og er en historisk person. En annen ting er like sikkert: framtiden tilhører dere.

Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar