RVTS Sør

Behov for tjenestestøtte? Send forespørsel.

Lek bygger glede

Å få leke uten begrensinger og hemninger, danner grunnlaget for et liv i glede og fryd. Det gir næring til en drivkraft mot mer lek og utforskning, sier psykologspesialist Anette Andersen, RVTS Sør.
Hvordan voksne leker med barnet de første leveårene, vil forme hvilke hjerner og nevrale nettverk barnet får på hvordan de ser på seg selv, og hvordan de ser verden. Lek for å kjenne glede, lek for å gi barnet gode, trygge bilder av seg selv og verde

Profilbilde

Eva Dønnestad
RVTS Sør

Publisert: 18.11.2016 10:48

– Lekenhet er ikke er et trekk ved vår personlighet, men et resultat av sunn utvikling. Hvordan voksne leker med barnet de første leveårene, vil forme hvilke hjerner og nevrale nettverk barnet får på hvordan de ser på seg selv, og hvordan de ser verden. Lek for å kjenne glede, lek for å gi barnet gode, trygge bilder av seg selv og verden rundt dem, oppfordrer Anette Andersen.


Leken preger barn

Barnepsykolog Andersen forklarer hvordan Gwen Gordon (2014) beskriver at barn med bakgrunn hvordan de er blitt lekt med de første leveårene, vil utvikle ulike tilnærminger verden:

Noen barn ser verden som en lekearena. Dette er barn som ser verden som et vennlig sted klar for utforskning. Verden er en trygg plass å være, noe som gjør lek mulig. Lekne barn ser det ukjente og usikre som spennende og stimulerende. Fremmede er potensielle lekekamerater, og nye steder er potensielle lekeplasser. Disse barna utforsker verden med nysgjerrighet og glede.


Noen barn ser verden som en testarena

Dette er barn som forventer betinget støtte. Det vil si at de må jobbe for å gjøre seg fortjent til å bli lekt med. De må teste ut om andre er til å stole på, før de kan bli en lekekamerat. Disse barna har behov for kontroll. Fremmede er noen de må vinne over, eller er i konkurranse med. Disse barna søker derfor hele tiden bekreftelse og anerkjennelse.


Noen barn ser verden som en kamparena

Dette er barn som forventer at verden er fiendtlig eller fremmed. Verden er uvelkommen og utrygg, og som gir meg mye stress. Eller verden er noe de vil unngå. Disse barna viser lite følelsesmessig deling under lek. Og trekker seg gjerne tilbake i små grupper hvor de kan føle en viss kontroll. Dette er selvstendige barn som beskytter seg fra å forvente støtte fra andre. 


Noen barn ser verden som et fengsel

Dette er barn som ser på verden som farlig. Verden kan takles gjennom å koble seg fra den, eller med aggresjon og vold. Fremmede er en trussel, og setter i gang stress-respons reaksjoner. De holder seg helst borte fra andre barn. Disse barna er redde, og kan ofte reagere med kamp-, flukt-, frys- eller overgivelsesrespons.


Lekens betydning for utviklingen av indre arbeidsmodeller

Andersen understreker hvordan forskeren Bowlby beskriver hvordan tilknytningsmønsteret som dannes de første årene, vil danne grunnlaget for de nevrologiske nettverkene barnet får i hjernen som styrer hvordan det ser på seg selv, andre og verden.

– Leken er helt sentral for tilknytningsrelasjonen som oppstår mellom omsorgsgiver og barn helt fra starten. Barn ønsker å knytte seg på omgivelsene med en gang de er født. 
 

 

 


Fra andre måned er øyekontakt mulig. Ansiktsuttrykk kan oppdages og responderes på. Pludring, synging, vugging er hjørnestein for sunn utvikling. Gjennom øyekontakt, stemmebruk og ansiktsuttrykk får en inntoning til - og synkronisering med barnet. Gjennom denne rytmiske gjentagende leken lærer barnet å regulere følelsene, utvikler evne til å koble seg på andre, stole på omgivelsene og utvikle mestringsstrategier. Den trygge basen barnet får gjennom den første samstemte leken, vil føre til at barnet i det andre leveåret starter med å leke ute i verden. Gjennom støttende voksne får barnet gjennom utforskende lek næring til sosialisering, læring og vekst.


Stressregulering gjennom lek og samspill

I utvikling av evnen til følelsesregulering har vi mye fokus på at voksne må hjelpe barn til å redusere stress. Bowlby var mest opptatt av utvikling av selvregulering gjennom betydningen av å hjelpe barnet til en reduksjon av stress og følelsesintensitet. Men Allan Schore mener stimulering er like viktig som trøst for å få hjelp til å utvikle evne til selvregulering. Å få leke uten begrensinger og hemninger, danner grunnlaget for et liv i glede og fryd, og gir næring og drivkraft mot mer lek og utforskning. Det er aldri for sent å danne nye nevrale nettverk i hjernen. Lek kan også bygge om hjernens verdensbilde. Det er aldri for sent å begynne å leke, sier Anette Andersen.

"Samstemt lek i det første leveåret gir et fundament for et gledesfullt liv, og gir næring og drivkraft mot mer lek og utforskning” (Schore, 1994)

Anette Andersen, psykologspesialist, RVTS Sør

 

Referanse:

Gordon, G (2014). Well played. The origins and future of playfullness. American journal of Play, vol.6, nr.2, s.234-266

Schore, A. (1994). Affect regulation and the Origin of the Self: The Neurobiology of Emotional Development


Les også:

Well Played: http://files.eric.ed.gov/fulltext/EJ1023802.pdf

Lek - Veien til endring


Våre nyheter